Riksheim
| Riksem (NN) | |||
|---|---|---|---|
| Region | Sunnmøre | ||
| Distrikt | Austre Sunnmøre | ||
| Fylke | Møre og Romsdal | ||
| Len | Trondheim (1599-1660) | ||
| Bispedømme | Møre bispedømme (1983-2018) Bjørgvin & Nidaros bispedømme (1622-1983) | ||
| Kirkesogn | Ikornes sogn | ||
| Kommune | Sykkylven | ||
| Status | Matrikkelgård | ||
| Oppkalt etter | Rik eller gjev heim eller gard | ||
| naturressurser | Vannkraft, jordbruksjord og masse (Grustak og pukkverk) | ||
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Riksheim (tidligere også stavet Rigesym[1], Rigsem[1], Rigsemb[1], Riksem og Rixem[2]) er et område og gard under grenda Sørestranda, i Sykkylven kommune på Sunnmøre. Gården har gardsnummer 36, og ligger nord for Riksheimgjerde, gardsnummer 35, og sør for Erstad, gardsnummer 37.
Om navnet
Lokalhistorikeren Martin Gjævenes har i en artikkel om Riksheim skrevet at «heimendinga tyder på at [gårdene Riksheim og Straumsheim] er gamle».[3]
Husmannsplasser
I følge lokalhistorikeren Martin Gjævenes har det vært tre bruk eller plasser under Riksheim-gården fra gammelt av.[3]
Disse omtales også som bruk A, B og C seinest på tidlig 1600-tallet. Etter dette er det kommet navn på plass på tre nye hovedbruk på Riksheim, men dette er ikke nødvendigvis de samme bruka og har nok komme til flere tiår etter.
- Bnr. 1 Krissengarden. Navnet skal være avledet av mannsnavnet Krister. Husmannsstuen på denne plassen ble kalt Krissenstova, og lå lengst i sør.
- Bnr. 2 Tømmesgarden. Gardsnavnet skal være avledet av navnet til den første bonden man kjenner til på stedet, Tomas Olsen Riksheimgjerde, født cirka 1650 og død i 1736. Riksheimgjerde har nok tidligere vært del av Riksheim, og en kan finne antydninger til dette alt på 1600-talet. I Hundeidvik har det samme skjedd med Kurset og Kursetggjerde. Videre skriver Gjævenes at «Ein del av jorda til Tømmesgarden kom frå bruk B, medan slekta kom frå bruk C».
- Bnr. 3 Pegarden. Husmannsstua ble kalt Pe-stova, antakelig avledet av mannsnavnet Per eller Peder.
1900-tallet
Også Riksheim ble omfattet av industrireisinga i Sykkylven. Den første trevarefabrikken var Riksheim Trevarefabrikk. Etter krigen kom Lars P. Riksheim i gang med en dreievirksomhet her.
Grunnlaget for oppbyggingen av industrien i Sykkylven var et kraftverk som ble bygget på Riksheim i 1918, ikke så lenge etter at Oslo fikk sin første. Kraftverket heter Riksheim kraftverk, også omtalt som kraftstasjon.[4][5] I senere tid er det også satt opp kraftverk ved innløpet til «Dammen» i Riksheimdalen, som utnytter vannfallet fra vannene lenger inne i Riksheimdalen.[4]
Riksheim hadde også skole fram til 1950 tallet omtrent, da den ble flytta til Tandstad.[3][6][7][3]
Det er også vært stein og grussuttak på Riksheim. Siden 2006 ser det ut til å ha vært stillestand i dette.[8]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Rygh, Oluf (Oluf) (1908). «36. Riksem». Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 13 : Romsdals amt. Kristiania: Fabritius. s. 145.
- ↑ «Romsdals Amt». Matricul for Land-Etatens Lægder i ... Stift : Christiansands Stift. [Kiøbenhavn]: [s.n.] 1777. s. 172. «136 | Rixem med Gjærde»
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Gjævenes, Martin (1983). «Gnr 36 Riksheim». G.nr. 34-57. Sykkylven: Sogenemnda. s. 74–133. ISBN 8299098602.
- ↑ 4,0 4,1 «Produksjon av straum : Riksheim kraftstasjon». www.sykkylven-energi.no (på norsk). Sykkylven Energi. Besøkt 22. mars 2026. «Straumproduksjonen i Sykkylven starta på Riksheim i 1918. Det første driftsåret låg produksjonen under 100 kW. I oktober 2014 stod den nye renoverte kraftstasjonen på Riksheim ferdig. Snittproduksjonen for Riksheim Kraftstasjon er no på 23 GWh. | Riksheimdalen Kraftverk: Riksheimdal Kraftstasjon er det største kraftstasjonsbygget i Norden bygd i lafta tømmer. Kraftstasjonen vart sett i drift i desember 2003. Snittproduksjonen for Riksheimdal Kraftstasjon er på 20 GWh.»
- ↑ «Sykkylven_Energi | Om Sykkylven Energi». www.sykkylven-energi.no (på norsk). Besøkt 22. mars 2026.
- ↑ Jens Petter Riksem. ««Riksheim skule».». Årbok for Sykkylven 2000..
- ↑ Høidal, Eldar (1990). Industrisoge for Sykkylven. Sykkylven Industrilag.
- ↑ «NGU Grusdatabasen. Navn: Riksheim». Norges Geologiske Undersøkelser (NGU). Besøkt 9. april 2025.