Reperbanen på Kalvskinnet

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Reperbanen på Kalvskinnet lå langs Repslagerveita og gikk vestover mot tukthuset.

Reperbanen på Kalvskinnet er en reperbane ved Kalvskinnet i Midtbyen i Trondheim som var i drift fra 1637 til rundt 1860. Reperbanen var byens første og lå langs Repslagerveita ved Leüthenhaven og vestover i retning Kalvskinnsgata mot tukthuset.

Historie[rediger | rediger kilde]

Reperbanen ble etablert i 1637 da borgermester Otto Lorck og rådmann Anders Jenssøn Helkand fikk privilegium til å bygge og drifte reperbane på kongens grunn ved Kalvskinnet.[1][2] Reperbanen var syv alen (fire meter) bred og strakte seg vestover til Peder Tønders hage, like ved tukthuset i høyde med Hospitalskirken.[3] Borgermester Tøger Hansen Aastrup tok over eierskapet, og fra 1687 var bedriften eid av borgermester Laurits Pedersen Brix. Fra første halvdel av 1700-tallet var den under eie av borgermester og skipsreder Hans Christian Hagerup, som fikk fornyet privilegium i 1737.[4]

Etter at Hagerup døde i 1753 overtok hans enke eierskapet til reperbanen, og i 1776 ble den overdratt til hennes nevø og kjøpmann Christian Jelstrup. Reperbanen var deretter i familien Jelstrups eie frem til 1860, da den i likhet med Ila mølle og Møllehaugen tilfalt Trondhjems borgerlige realskole i samsvar med Jelstrups testamente. I 1863 ble reperbanen ekspropriert av Trondheim kommune for å kunne benytte tomten til byutvikling med bebyggelse og gategrunn.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Vindheim, Jan Bojer (2000). Inn i hampen. Oslo: Futurum forl. s. 25. ISBN 8290367112. 
  2. Håkon A. Andersen (1993). Håndverkere i Trondhjem på 1700-tallet. Nordenfjeldske kunstindustrimuseum. s. 28–30. 
  3. Henry Berg et.al. (1981). 300 år med Cicignon. Trondheim kommune og Trondhjems Historiske Forening. s. 164. ISBN 8299075718. 
  4. Terje Bratsberg. Trondheim byleksikon. «Reperbanen på Kalvskinnet» s. 443
  5. Wilhelm K. Støren. Sted og navn i Trondheim. «Reperbanen på Kalvskinnet» s. 260

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 443. ISBN 978-82-573-1762-1. 
  • Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 260. ISBN 82-7028-471-8. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata