Rasmus Bruvoll
| Rasmus Bruvoll | |||
|---|---|---|---|
| Født | Rasmus Andersson Bruvoll 3. februar 1868  Olden i Nordfjord | ||
| Død | 19. april 1945 (77 år) Olden i Nordfjord Alderdom | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, ordfører | ||
| Ektefelle | Oline Paulsdatter Sindre (1868–1941) | ||
| Far | Anders Oleson Muri (1834–1924) | ||
| Mor | Sigrid Rasmusdotter Bruvoll (1840–1898) | ||
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Rasmus Bruvoll (født 3. februar 1868, død 19. april 1945) ifra Olden i Nordfjord, var fungerende ordfører i Innvik kommune (senere Stryn kommune). Han var også kjent for sitt sterke samfunnsengasjement og mange tiltak som utviklet bygdesamfunnene på vestlandet i perioden 1900-1940. Han ble tildelt Landbruksselskapet sin gullmedalje i 1932.
Tidlige år
[rediger | rediger kilde]Rasmus ble født og oppvokst i en bondefamilie på gården Bruvoll i Olden. Etter konfirmasjonen å gikk han 2 år med snekker- og smedlære, noe han senere fikk bruk for som møbelsnekker og bygningsarbeider. Arbeidet var regnet som godt betalt med mellom kr.1,10 til kr.1,50 for 12 timers arbeidsdag.
Vinteren 1886-1887 gikk han på Amtsskolen og i 1888-89 på den kombinerte jordbruks- og folkehøyskolen i Hornindal, som Håkon Åsvejen og J. O. Åshamar da hadde startet.
Etter utdanningen reiste han ut som bokselger for Mons Litleré i Bergen, sammen med blant annet Hans Seland og Anders Vassbotn. Til lokalavisen Fjordingen i 1938, fortalte han om en gang han kom hjem til Olden og ble høytidelig innkalt til presten. I overvær av sine medhjelpere kom presten med tydelig advarsel fordi han "for og selde so gudlause bøker" som disse målbøkene av fritenkerne Bjørnson og Garborg.
På Litleré i Bergen hadde bokselgerne jevnlige sammenkomster. Her ble han kjent med Nils Juul, Jens Tvedt, Lasse Trædal, Odm. Vik og flere. Trædal og Bruvoll som ble venner for livet.
Samfunnsengasjementet
[rediger | rediger kilde]Da han sluttet med bokreisene i 1890-årene, startet han et meieri i Olden. Dette var det første opptaket til meieri i Nordfjord. Han fikk god hjelp av Rasmus Flo i Oppstryn, som var agent for separatorer og meieriutstyr, og av Hans Seland som hadde vært i meierilære i Danmark. Smøret ble fra oppstarten levert til Paul Rieber i Bergen og til Thomsen & Star i Kristiania (Oslo). Han startet også eksport av smør til England. Meieriet ble solgt i 1912.
I disse årene var han også med på å starte skytterlag, ungdomslag og jordbrukslag i Olden, og var leder for flere av disse lagene.
I 1902 ble Bruvoll valgt inn i Innvik heradstyre, hvor han var medlem til 1938. Han var også med i formannskapet som formann i Olden sokn. Fra 1909 var han varaordfører og noen år ordfører når Knut Taraldset satt på Stortinget. I omtrent samme tid var han lagrettsmann, åstedsforlikskommissær og senere medlem av forliksrådet.
I 1902 ble han også valgt inn i styret for Nordre Bergenshus Amstlandshusholdningsselskap (senere Sogn og Fjordane Landbruksselskap). I mange år var han varaformann og de siste 16 årene formann. Videre var han med i styret for Nordre Bergenshus Amstskogselskap fra dette ble startet i 1896 og til det gikk inn i Bergen Skogselskap. Han var også med å starte Nordfjord og Sunnmøre Telefonselskap, og var i mange år styremedlem og varaformann i Landbruksskolestyret i Sogn og Fjordane. I 1917 ble Bruvoll valgt inn i en nemnd som hadde i oppdrag å få i stand et samsalg for bondevarer i Bergen. Dette resulterte i at Vestlandske Salgslag ble startet i 1920 med Bruvoll som styreformann. Det skulle både evne og mot til for å sette i gang dette store tiltaket, som senere ble en millionvirksomhet. Han satt som formann til juli 1929, da han sa ifra seg gjenvalg. Omsetningen til det Vestlandske Salgslag var da på 4 millioner KR., med et overskudd på ca. 100 000 KR.
Han var også medlem av representantskapet i Selskapet for Norges Vel, tillitsmann i N.B.A for Norsk Landsmannforbund og senere da det ble omgjort, formann og en tid i landsstyret i Nordfjord krins av Norges Bondelag.
Han ble valgt inn i nemnden som startet Vestlandske Melkesentral, og var styremedlem i sentralen de første årene. Han var fast takstmann i Nordfjord og Sunnfjord for Lånekassen for jordbrukere, takstmann i Hypotekbanken og formann i styret for Bergensavdelingen av Landkredittforeningen. I rundt 45 år var han prisdommer ved statusutstillinger, fylkes- og bygdefesjå.
I hjembygden sin, Olden, startet han Olden Dampbåtlag med drift av dampbåt på Oldevannet, og var formann i laget i lang tid. Etter mye arbeid fikk han også bygget Olden Elektrisitetverk og Olden Mølle. Han fremmet også forslaget i Innvik Herradstyre om å senke Oldevannet for å sikre eiendommene som lå rundt.
I mange år var han med i styret for Nordfjord og Sunnmøre Billag, og medlem og varamann av Nordfjords Samferdslenemnd fra den tid det ble startet.
De senere årene
[rediger | rediger kilde]Rasmus drev gården Bruvoll i Olden til den på 1930-tallet ble overlatt til eldste sønn, Alfred Bruvoll. Han separerte da et stykke utmark på 45 mål hvor han bygde et småbruk av tømmer fra granskogen som han selv plantet i sine unge år. Småbruket overlot Rasmus til sin yngre sønn Reinulf Bruvoll.
Personligheten
[rediger | rediger kilde]Rasmus var en mann som gikk i brodden for mange saker og møtte nok også motstand på veien. Han var ofte ute i strid og kjent som en mann som sa sin mening og det han mente var mest riktig. Fjordingen skrev også i 1938 at han var en mann med rak rygg og et rolig og fritt syn, og at dette hadde "børt over" og mildnet de store stridssakene i Olden.
Referanser
[rediger | rediger kilde]1. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/5462072.html