Randal Cremer
| Randal Cremer |
|---|
|
| Nobels fredspris 1903 |
William Randal Cremer (1828–1908)[1] var en britisk fagforeningsleder, parlamentsmedlem og pasifist. Han mottok Nobels fredspris for sitt engasjement for fredssaken og for å løse konflikter mellom landene gjennom voldgift.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Cremer ble født inn i en arbeiderfamilie i Fareham, ikke langt fra Portsmouth. Etter at faren hadde forlatt hjemmet allerede mens William var spebarn, vokste han opp hos sin mor, som i tillegg hadde to døtre. Moren var en sterkt troende metodistisk kristen, og sønnen fikk gå på skole organisert av kirken.[1]
Arbeiderleder[rediger | rediger kilde]
Han reiste til London i 1852, der han viste evner til å organisere arbeiderne. I 1858 var han i ledelsen for en kampanje for nitimers arbeidsdag. Kampanjen ble møtt av lockout av 70.000 arbeidere. Cramer deltok også i etableringen av en fagforening og en internasjonal faglig sammenslutning. Han trakk seg ut av dette, da ledelsen ble overtatt av mer revolusjonære krefter.[1]
Politiker[rediger | rediger kilde]
Cremer stilte til valg til Underhuset første gang i 1868, men ble ikke valgt før i 1885. Deretter satt han med unntak for en enkelt valgperiode i Underhuset til sin død.[1]
I Underhuset argumenterte Cremer for at menneskehetens eneste naturlige tilstand var fred, og at megling og voldgift var den beste måten å løse internasjonale konflikter på. Han gikk inn for Englands nøytralitet i den fransk-tyske konflikt i 1870/71. Cremer tok også initiativ til kontakt mellom Underhuset og Kongressen, med forslag om at alle konflikter mellom de to landene skulle løses ved voldgift.[1]
Cremers initiativ mot USA vakte interesse hos Frédéric Passy som inviterte ham til Paris i 1888. Dette resulterte blant annet i at Cremer og Passy i 1889 grunnla Den interparlamentariske union.[1]
Han ble i 1903 tildelt Nobels fredspris for sin langvarige innsats for fredssaken og voldgift.[2] Han var sekretær for International Arbitration League og Den interparlamentariske union.[3]
Cremer mistet to hustruer som døde, og han hadde ingen barn. Han levde enkelt, satte pris på naturen og hadde lange arbeidsdager. Prispengene fra Nobelkomiteen ga han i to omganger videre til International Arbitration League.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 «Randal Cremer - Facts». Besøkt 28. september 2015.
- ↑ «The Nobel Peace Prize 1903». NobelPrize.org (på English). Besøkt 5. januar 2023.
- ↑ «The Nobel Peace Prize 1903». Besøkt 28. september 2015.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata