Ramon Llull

Ramon Llull

Raimundus Lullus (vanligvis Ramon Llull, men også Raimundo Lulio, Raimundus; ca. 1232–1315) var en katalansk filosof, teolog, misjonær og dikter fra Mallorca. Han ble helligkåret av Den katolske kirke i 1858.

Ifølge Tore Frängsmyr, har hans idé-arv, som Frängsmyr betegner som søkingen etter et universalspråk, gått videre til Christian von Wolff, og derifra til Auguste Comte, og siden til den logiske positivismen.^{[trenger referanse]}

Gjennom tre verk, Ars notandi, Ars eleccionis, og Alia ars eleccionis, har Lull hatt interesse for valgteorien.^{[trenger referanse]}

Lull var i tillegg en framstående skjønnlitterære forfattere. Hans roman Blanquerna (1283) er det første skjønnlitterære verket på katalansk og muligens den første romanen skrevet i Europa.^{[trenger referanse]}

Lull var dypt influert av sufismen, islams mystikk (se innledningen til Boken om Evast och Blaquerna, oversettelse fra katalansk og innledning: Michael Nordberg).^{[trenger referanse]}

Lulls liv har gitt stoffet til Gaspar Nunez de Arces dikt "Raimundo Lulio" (3 sanger; svensk oversettelse av G. Björkman, 1903).

Bibliografi

• Art Abreujada d 'Atrobar Veritat
• Blanquerna (roman; 1283)
• Desconort (om fornuftens kraft)
• Ars scientiæ (Vitenskapens tre), (1295)
• Tractatus novus de astronomia
• Ars Magna (1305) eller Ars Generalis Ultima
• Ars Brevis (forkortet versjon av Ars Magna)
• Llibre de meravelles
• Practica compendiosa
• Liber de Lumine (Lysets bok)
• Ars Infusa
• Liber Chaos (Boken om Kaos)
• Liber Proverbiorum
• Boken om Den hellige ånds sju gaver
• Ars electionis
• Artifitium electionis personarum
• Ars notatoria
• Introductoria Artis demonstrativae
• Libre qui es de l'ordre de cavalleria (1279-1283)

Sammenlagt har Lull skrevet i det minste 265 verk, og ytterligere 400 verk er det tvilsomt om han er forfatter til, selv om de iblant er tilskrevet ham.

Kilder

• Frängsmyr, Tore, ”Drömmen om det exakta språket”, Vetenskapens träd : Idéhistoriska studier tillägnade Sten Lindroth, redaktörer Gunnar Eriksson, Tore Frängsmyr, Magnus von Platen, Stockholm : Wahlström & Widstrand, 1974, s. 320-327

Autoritetsdata