Ragnvald A. Tamber

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ragnvald A. Tamber
BeskjeftigelseOffiser
UtmerkelserKrigskorset med sverd
St. Olavsmedaljen med ekegren,
Krigsmedaljen,
Deltagermedaljen med rosett,
Haakon VIIs 70-årsmedalje,
Distinguished Service Cross,
Defence Medal,
1939–1945 Star
Atlantic Star
TroskapNorges flagg Norge
Tjenestetid1939–1973
EnhetSjøforsvaret

Ragnvald Andreassen Tamber (1913–1973)[1] var en norsk offiser i Sjøforsvaret. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse. Etter krigen var han i ledelsen i Sjøforsvaret og endte som kontreadmiral.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Ragnvald A. Tamber ble sjøoffiser i 1937 og fikk i 1939 løytnants grad.[2]. Under felttoget i Norge i 1940 var han sjef på torpedobåten «Laks»[3]. Senere kom Tamber seg til Storbritannia der han gikk inn i de norske styrkene. Tamber kom i tjeneste i det norske motortorpedobåtvåpenet, som ble bygd opp i Storbritannia, og som opererte i Den engelske kanal og senere fra Shetland til norskekysten. Han ble først sjef for MTB og senere for MTB-flotiljen. Han deltok i 1941 han i Lofotraidet.[2] Samme år kom han til Svalbard, der han av den britiske admiral Philip Vian ble utnevnt til militærguvernør. I januar 1943 var han sjef for MTB-flotiljen som deltok i aksjonen mot Stordø Kisgruber.[4][5] Han ble forfremmet til orlogskaptein i 1944.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Etter krigen fortsatte Tamber i Sjøforsvaret. I 1945 gjennomgikk han britisk stabskurs i Greenwich. Han var assisterende marineattaché i USA og Canada fra 1952 til 1955. I 1954 ble han kommandørkaptein og i 1956 ble han utnevnt til kommandør og sjef for Kysteskadren.[2] Tamber tok 1955 til 1956 Forsvarets høgskole.[2] Han ble i 1959 utnevnt til kontreadmiral. I årene 1959 til 1962 var Tamber nestkommanderende for Sjøforsvaret og fra 1962 til 1966 var han marineattaché i USA. Han satt fra 1962 av også som representant i NATOs faste militære råd.[2] I 1966 ble han utnevnt til sjef for Sjøforsvarskommando Nord-Norge i Bodø, en stilling han hadde til 1971.[6]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Løytnant Tamber ble i statsråd 19. juni 1942 tildelt Krigskorset med sverd «For dyktig ledelse av sitt fartøy – M.T.B. 6 – under operasjoner i den Engelske Kanal sommeren og høsten 1940 og for ypperlig utnyttelse av sitt fartøy og mannskap under angrep på Calais havn mellom 8. og 9. september 1940.»[7] Han ble også hedret med St. Olavsmedaljen med ekegren[8], Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Av britene ble Tamber dekorert med Distinguished Service Cross, Defence Medal, 1939–1945 Star og Atlantic Star med rosett. Av USA hadde han blitt hedret med Legion of Merit.[6]

Utmerkelser

Krigskorset

St. Olavsmedaljen med ekegren

Krigsmedaljen

Deltagermedaljen med rosett

Haakon VIIs 70-årsmedalje

Distinguished Service Cross

Defence Medal

1939–1945 Star

Atlantic Star

Familie[rediger | rediger kilde]

Ragnvald A. Tamber var gift med Nini Marie Aas som tjenestegjorde som sykepleier i sjøforsvaret i Storbritannia under andre verdenskrig . Blant deres barn var lege og major Einar Tamber.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Dødsannonse i Aftenposten, morgenutgaven 19. september 1973, s. 20.
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Bjørn Steenstrup: Hvem er hvem? 1964, Oslo: Aschehoug, 1964, s. 602.
  3. Erik Anker Steen (1956). Norges sjøkrig 1940-1945. 3 : Sjøforsvarets kamper og virke på Vestlandet og i Trøndelag i 1940. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 26. 
  4. Kjell Pedersen: «Avduker minnestein for dramatisk krigsdag», Bergens Tidende, 15. januar 1993, s. 2.
  5. Kjell Pedersen: «Aksjonen mot Stordø Kisgruber», Bergens Tidende, 15. september 2003, s. 24.
  6. 6,0 6,1 «Admiral Tamber er død». Nordlands Framtid. Bodø. 18. september 1973. 
  7. Erik Gjems-Onstad: Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: s. 52.
  8. Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Dreyer 1995, s. 199.
  9. Larsen, Øivind (red.) (1986). «Tamber, Einar Rolf». Norges leger (12 utg.). Den norske lægeforening. s. 1194–1195. 
Autoritetsdata