Ragnar Andersen
| Ragnar Andersen |
|---|
Ragnar Andersen (født 1947) er Ph.d. i teologi og prest i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn. Han var tidligere prest i Den norske kirke.
Liv og virke
Prest
Ragnar Andersen ble cand.theol. i 1970 fra Menighetsfakultetet i Oslo og tok fakultetets praktisk-teologiske seminar året etter. Han var bibelskolelærer ved Indremisjonsselskapets bibelskole i Oslo 1972–1977 og deretter sokneprest i Tjøtta og Vevelstad på Helgeland 1977-1983.
Deretter foretok han fordypende studier om den lutherske reformasjonen og var reiseprest i «Hordalandsaksjonen mot fosterdrapsloven / Ja til livet Norge» 1987–1988. Han var sokneprest i Kvæfjord 1989–1993.
Oppsigelse: I 1991 ble Andersen oppsagt som sokneprest etter en intens kirkestrid, der han blant annet nektet å rette seg etter biskop Ola Steinholt. Herredsretten ga ham i 1993 medhold i at oppsigelsen ikke var lovhjemlet,[1] men ga staten medhold i dens subsidiære påstand om at han måtte fratre på grunn av forholdene i menigheten.
Ragnar Andersen var del av nettverket rundt abortmotstanderen Børre Knudsen (1937-2014). I 1997 deltok Andersen ved en omstridt bispevigsel med politibeskyttelse av Børre Knudsen i Kautokeino, der politiet ventet på Alta lufthavn da Knudsen og hans kone ankom fra Jerusalem.[2] Da truet KrF-statsråd Jon Lilletun med å frata Andersen, Knudsen og flere andre prester retten til å utføre kirkelige tjenester.
Ragnar Andersen fikk første gang et statsstipend i 2001, 255 000 kroner årlig i tre år av den nyutnevnte kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland, for å forske på kirkehistorie. Statsstipendet er normalt forbeholdt kunstnere og forskere; men også en annen omstritt teolog, Helge Hognestad som måtte fratre på 1980-tallet, var tildelt statsstipend. Trond Giske hadde avslått flere henvendelser fra KrF-ledelsen om å tildele Andersen slik kunstnerlønn, mens Andersen selv oppfattet det som et arbeidsstipend.[3] Han ble statsstipediat på ny fra 1. juni 2005 frem til pensjonering i 2014.
Kirkehistoriker
Han er engasjert i kirkehistorisk forskningsarbeid og tok doktorgrad i 2011 ved Menighetsfakultetet, med avhandlingen «Concordia Ecclesiae. En undersøkelse av spenning og sammenheng i Philipp Melanchthons teologi og innsats for kirkelig enhet, særlig i 1527-1530.»[4]
Han er østlandskontakt for Aksjon La Barna Leve, og ble i 2009 formann i Østfold lokallag av Foreningen For Bibel og bekjennelse.
Prest i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK)
Fra 23. september 2013 (trettiårsdagen for høyesterettsdommen i Børre Knudsen-saken) ble han medlem av og prest i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK).
Verker
- «De to skal være ett: Om ekteskap, skilsmisse og gjengifte», For Bibel og Bekjennelses skriftserie, 2, Råde 2014 ISBN 978-82-999629-0-2
- «Concordia Ecclesiae - An Inquiry into Tension and Coherence in Philipp Melanchthon's Theology and Efforts for Ecclesiastical Unity, Especially in 1527-1530», i Reihe: Arbeiten zur Historischen und Systematischen Theologie, Bd. 21, 2016, 530 s., ISBN 978-3-643-90630-4
Referanser
- ↑ «Opprørspresten får kunstnerlønn», Verdens Gang 25. februar 2003
- ↑ «Børre Knudsen ble vigslet til biskop med politibeskyttelse», Finnmarkshilsen
- ↑ Torunn P. Westerfjell: «Opprørsprest får kunstnerlønn», NRK 13. november 2001
- ↑ http://www.fbb.nu/fileadmin/fbb/eksterneressurser/Andersen%20Ragnar%20Concordia%20Ecclesiae%20-%20Urevidert%20disputasversjon%202011.pdf Disputasen, PDF-fil