Ragna Sollied

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ragna Sollied

Ragna Sollied (1900–1998) var en norsk bibliotekar, fotograf og personalhistoriker. Hun var en pioner i norsk fotohistorisk forskning, som samlet historien om norsk fotografi. Fotografregisteret er basert på hennes verk.

Hun var, sammen med Susanne Bonge (som videreførte Sollieds arbeid), Jac Brun og Leif Preus, en av personene som har hatt særlig stor innflytelse på norsk fotohistorie.[1] Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i 1969.[2]

Biografi

Sollied ble født i Lyngen i Troms, som datter av Olaf Gustaf Sollied, som var distriktslege i Lyngen, og Thora Kahrs.[3] Sollied flyttet mange ganger, etter hvor faren fikk ansettelse. Han arbeidet blant annet ved Rønvik Asyl i Bodin, der Sollied har beskrevet sin oppvekst i direktørleiligheten. I forbindelse med en bokutgivelse om asylet fortalte hun forfatteren Svein Fygle om hvordan hun og søsknene vandret fritt rundt på asyleiendommen, fordi foreldrene hadde liten tid til å ta seg av barna, og at guvernantens værelse på kvisten gjorde nytte som undervisningslokale.[4] Sollies far arbeidet fra 1912 ved Rotvoll Asyl i Strinda, og fra 1920 ved Neevengården Sykehus i Bergen.[5]

Sollied fullførte sin skolegang i Trondheim, først ved Trondhjems borgerlige realskole, og deretter som privatist ved Latinskolen. Hun tok artium i 1920 og hadde da bestemt seg for å bli bibliotekar.[6] Hun startet som ulønnet elev ved Bergen Offentlige Bibliotek i 1921, og ble etter hvert ansatt i fast stilling. Hun tok bibliotekarkurs i både Frankrike og Italia.[7]

Fotografier, historieinteresse og samlinger

Hun fikk sitt første fotoapparat da hun var 13 år gammel. Hennes eldste fotografier er fra 1913 da hun bodde i Trondheim, disse bildene er oppbevart i Gamle Bergen Museums bildesamling. Hennes bilder blir sett på som verdifulle fordi hun fotograferte det dagligdagse, motiver som yrkesfotografer ikke interesserte seg for.[6]

Sollied fotografert av Solveig Greve ved Universitetsbiblioteket i Bergen

Sollied hadde sterke slektshistoriske interesser og hun viste særlig stor interesse for fotografenes liv og livsførsel i fotografiets første tid. Hun samlet på all informasjon hun fant om de første fotografene i Bergen og Norge.[8] Hennes verk, der hun hadde samlet historien om norsk fotografi, dannet grunnlaget for Fotografregisteret.[9][10] Gamle fotografier har blitt et viktig historisk kildemateriale, men bibliotek og museer ble sent oppmerksomme på fotografienes verdi. Ved Universitetsbiblioteket i Bergen klarte de å bygge opp et sentralt fotoarkiv, for Bergen og Vestlandet, takket være et stort redningsarbeid utført med assistanse fra frivillige medarbeidere, med pioneren Sollied i spissen.[11]

I tillegg til fotografier anså Sollied også andre enkle trykksaker til å være historisk interessant kildemateriale, slik som pamfletter, løpesedler og småskrifter. I biblioteks- og museumsmiljøet ble slike trykksaker da betraktet som uvesentlig hyllefyll uten vesentlig dokumentasjonsverdi.[7]

Utstillinger

I 1942 begynte Sollied å interessere seg for gamle familiebilder og portretter fra Bergen. Som bibliotekar mottok hun stadig henvendelser med anmodning om å oppspore eller identifisere gammelt bildemateriell, og ofte portretter.[12] Hun sluttet som bibliotekar i 1952 og ble da tilknyttet Gamle Bergen Museum, der hun begynte med systematiske studier og innsamling av gamle portretter, som resulterte i at Gamle Bergens Portrettsamling startet opp i 1954.[7] Hun samlet og katalogiserte omlag 3000 bilder, tatt av 100 ulike fotografer, fra tidsrommet 1843 til 1916.[13]

Den første utstillingen ble holdt på Bergen offentlige Bibliotek allerede i 1955.[7] Et utvalg på rundt 650 bilder fra samlingen ble utstilt i Allersgården i Bergen i 1956,[13] og enda en utstilling av ukjente bilder fra Gamle Bergens portrettsamling ble holdt på biblioteket i 1964.[12]

«..I Bergen sitter en ivrig slektsgransker og sorterer og arkiverer gamle Bergens-portretter. Det er bibliotekar Ragna Sollied, som hevder at selv det mest anonyme fotografi har en chanse til å bli identifisert, hun gir ikke engang opp overfor et foto som utstyrt med spørsmålstegn har påskriften Olsen? og er tatt i Vladivostock. Det kan jo være en bergenser og det har vist seg i et bestemt tilfelle at hun fikk rett. «Gamle Bergen» står bak denne samlingen, som nu er vokst til et antall av 11,000 portretter, derav to tredjeparter gjenkjent og lagret. Til hjelp for sitt foretagende har frøken Sollied dels tatt biblioteket i bruk, der har vært oppstilt en glassmonter med portretter av ukjente, som så publikum med stor iver har hjulpet å identifisere.»[14] Inger Berset, 1960

Bokutgivelser

I 1967 ga Sollied ut boken Eldre bergenske fotografer på eget forlag. Boken inneholder et register over fotografer i Bergen, med presentasjon om hver enkelt, og viser «fotografiens fremrykning i Bergen» fra 1843.[15] Denne boken er et grunnleggende kildeskrift i all norsk fotohistorisk forskning.[7] Sammen med Susanne Bonge fra Universitetsbiblioteket i Bergen og Per Jonas Nordhagen fra Universitetet i Bergen ga hun i 1974 ut boken Photograf M. Selmers bergensbilleder om fotograf Marcus Selmer.[16]

Bonge ga i 1980 ut boken Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920, utarbeidet på grunnlag av Sollies Eldre Norske Fotografer fra 1972.[17] Fra Norsk Fotohistorisk Symposium 1980 ble utgivelsen beskrevet som «resultatet av et imponerende samlerarbeide, av henne og Ragna Sollied, med opplysninger om 1700 fotografer, profesjonelle og amatører frem til 1920».[18]

Da Gunnar Hagen Hartvedts bok Tidige typer : femten fargerike Bergensprofiler ble utgitt på Cappelen forlag i 1969,[19] var illustrasjonene utvalgt av Sollied.[20]

Sollieds egne fotografier har også blitt brukt i ulike utgivelser. Slik som hennes bilde av Brakkebyen etter Bergensbrannen 1916,[21] bildet av Julius Ellingsens skomakerverksted i Markesmuget,[22] og bildene fra speideroppvisning på Møhlenpris og gymnastikkoppvisning på idrettsplassen i Bergen.[23]

Donator

Sollied var en hyppig donator og bidro i stor grad til «Gamle Bergen» og Vestlandske Kunstindustrimuseum sine samlinger.[6] I museets bok Gaver og kjøp gjennom femten år : 1965-1980 skriver de: «Enda en enkelt giver må det være lov å navngi uten å fornærme noen: Ragna Sollied, hvis navn dukker opp i praktisk talt hver eneste årsmelding fra 1965 til 1980, med gaver eller som formidler. Først og fremst ser hun de mange små gjenstanders kulturhistoriske betydning. Men når hun gir større ting, passer hun på at de også kan konserveres. Med et vakkert Louis 16-speil fulgte et beløp til å dekke restaureringen».[24]

Bibliografi

  • 1967: Eldre bergenske fotografer, eget forlag
  • 1972: Eldre norske fotografer (manuskript, kun tilgjengelig som stensil)
  • 1974: Photograf M. Selmers bergensbilleder, Ed. B. Giertsens Forlag ISBN 8290073046

Referanser

  1. ↑ Erlandsen, Roger (2000). Evensen, Knut Harald, red. Pas nu paa! : nu tar jeg fra hullet!. Våle: I samarbeid med Norges fotografforbund. s. 16. 
  2. ↑ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no. Besøkt 30. april 2026. 
  3. ↑ «005 Ragna Sollied - 0049 Jensvold - 008 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1900 for 1938 Lyngen herred - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 30. april 2026. 
  4. ↑ Fygle, Svein (2001). Marmor og menneskeskjebner : Rønvik sykehus i det 20. århundre. Bodø: Nordlandssykehuset Bodø psykiatri. s. 84. ISBN 8277310137. 
  5. ↑ Norsk biografisk leksikon. B. 14 : Skredsvig-Stenersen. Aschehoug. 1962. s. 162–163. 
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 Harris, Christopher John (1979). «Ragna Sollied 80 år». Årbok (Gamle Bergen museum) : Gamle Bergen. 1979: 40–43 – via nb.no. 
  7. ↑ 7,0 7,1 7,2 7,3 7,4 Fett, Trygve. «Ka ska de no med alle disse bildene?». Årbok (Gamle Bergen museum) : Gamle Bergen. 1994: 10–25 – via nb.no. 
  8. ↑ Bonge, Susanne (1981). «Presentasjon av boken "Eldre norske fotografer"». Kan vi stole på fotografiene? : foredrag holdt på Nordisk fotohistorisk symposium, Jeløy 1980. Oslo: Foreningen. s. 12. ISBN 8299073502. 
  9. ↑ Holm-Johsen, Hanne; Wyller, Elin Harriet (2001). «Our VISUAL cultural heritage». The memory of the photograph : cataloguing & classification practices in the Nordic countries, Baltic States & Russia. København: Nordic Council of Ministers. s. 76. ISBN 9289306289. 
  10. ↑ Erlandsen, Roger, red. (1992). Fotografi medium - middel - mål : rapport fra nordisk konferanse om fotobevaring, Sandefjord 15.-17. nov. 1991. Oslo: Norske kunst- og kulturhistoriske museer : Sekretariatet for fotoregistrering. s. 140–142. ISBN 8274320166. 
  11. ↑ Kloster, Robert, red. (1975). «Universitetsbiblioteket». Bergens museum stiftet 25. april 1825 : (150 år.). Universitetet i Bergen. s. 45. 
  12. ↑ 12,0 12,1 «Gamle Bergens-portretter stilles ut i biblioteket». Bergens Arbeiderblad. 27. november 1964. s. 12. 
  13. ↑ 13,0 13,1 «Interessante utstillinger åpnet på Gamle Bergen – Stor billedsamling som viser fotokunstens utvikling i Bergen, og gaver til museet stilt ut i den nyreiste Allersgården». Bergens Arbeiderblad. 26. mai 1956. s. 2. 
  14. ↑ Berset, Inger (16. juli 1960). «Frem med de gamle portretter!». Moss Avis. s. 4. 
  15. ↑ Sollied, Ragna (1967). Eldre bergenske fotografer. Bergen: Eget forlag. 
  16. ↑ Sollied, Ragna (1974). Photograf M. Selmers bergensbilleder. Bergen: Ed. B. Giertsens Forlag. ISBN 8290073046. 
  17. ↑ Bonge, Susanne (1980). Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920. Bergen: Universitetsbiblioteket i Bergen. s. 3. ISBN 8271300148. 
  18. ↑ Bildene lever!. Oslo: Norsk Fotohistorisk Forening. 1981. s. 89. ISBN 8299073510. 
  19. ↑ Hartvedt, Gunnar Hagen (1969). Tidige typer : femten fargerike Bergensprofiler. Oslo: Cappelen. 
  20. ↑ «Festlig kavalkade over udødelige Bergensoriginaler». Fjordingen : bygdeblad for Nordfjord. 24. oktober 1969. s. 2. 
  21. ↑ Gjestal, Carl O. Gram (1975). Med teknikken på timeplanen : Bergen tekniske skole 1875-1975. Bergen: Skolen. s. 267. ISBN 8271290037. 
  22. ↑ Gjerstad, Jo (1995). Marken : en bydel i Bergen. 1 : Nygaten, Kaigaten, Marken, Grønnevold. Bergen: Centraltrykkeriet. s. 51, 55. ISBN 8271282174. 
  23. ↑ Eriksen, Rolf (1999). Bilder fra byens idrettshistorie. Bergen: Eide. s. 63, 64. ISBN 8251405831. 
  24. ↑ Gaver og kjøp gjennom femten år : 1965-1980. Bergen: Vestlandske Kunstindustrimuseum. 1980. s. 9. ISBN 8271290290. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Ragna_Sollied&oldid=191992»