Pris- og rasjoneringspolitiet
Pris- og rasjoneringspolitiet, oftest bare prispolitiet, var et eget politi opprettet under Tysklands okkupasjon av Norge fra 1941 til 1945 for å kontrollere priser. Prispolitiet var organisert i 37 politidistrikter ledet av hver sin prispolitifullmektig og etter hvert pris- og rasjoneringsinspektør, som frem til 1942 formelt var underlagt fylkesmennene.[1]
Prispolitiets viktigste oppgave var å kontrollere at detaljistene overholdt prisforskrifter og småprodusenter sin leveranseplikt for blant annet å begrense utbredelsen av svartebørsen. Overholdelse av rasjoneringsbestemmelsene skulle også kontrolleres av prispolitiet. Industrien og grossistene ble kontrollert av Forsyningsdepartementets kontrollører. De kommunale pris- eller forsyningsnevndene lå under Forsyningsdepartementet, men fikk veiledning fra prispolitiet.[1]
Prispolitiet ble behandlet som mindre politisk viktig av okkupasjonsmyndighetene. Prispolitiet mottok sine viktigste instrukser fra Prisdirektoratet og Rasjoneringsdirektoratet, ikke fra Justisdepartementet. De fleste ansatte i prispolitiet, rundt 80 prosent i 1942, var ikke NS-medlemmer, og få ble avskjediget av politiske grunner.[1]
I 1947 ble prispolitiet erstattet av Statens pris- og rasjoneringsinspeksjon. Kontrolloppgavene er senere overført til Konkurransetilsynet, etablert i 1994.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Ringdal, Nils Johan (1987). «Prisinspektører og brakkebaroner». Mellom barken og veden: Politiet under okkupasjonen. Oslo: Aschehoug. s. 133–138. ISBN 82-03-15616-9.
- ↑ Espeli, Harald (2004). «Fra Wilhelm Thagaard til Victor Norman – norsk konkurransepolitikk gjennom knapt 100 år». I Hammer, Liv K. og Sørensen, Jonn Ola. Jubileumsskrift: Konkurransetilsynet 1994–2004. Oslo: Konkurransetilsynet. s. 13–20.