Philip Henrik Hansteen
| Philip Henrik Hansteen |
|---|
Philip Henrik Hansteen (1817–1911) var en jurist fra Moss. Han endte sin karriere som assessor i Høyesterett.
Etter cand.jur. i 1840 var han edsvoren fullmektig i Moss, hos sorenskriveren der. Her dømte han Ole Mand til gapestokk, slik at Henrik Wergeland skrev «Et eventyr om Gabestokken i Mosseby og Borresogn, som begynder langt henne i Tiden». Ole Mand tjente godt på avstraffelsen og stokken ble nedlagt i 1848. Fra 1854 var han sorenskriver i Elverum, flyttet til Solør i 1869. Efter ti år i Solør ble han i 1879 assessor i høyesterett, som i dag tilsvarer høyesterettsdommer.
Hansteen ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1879, og forfremmet til kommandør av 1. klasse den 21. januar 1890.[1]
Han var sønn av Nils Lynge Hansteen (1782–1861) og Petronelle Clementinsdater (1787–1829). Faren var tollinspektør av slekten Hansteen. Av hans søsken ble Agathon Bartholomæus Hansteen (1812–95) sogneprest i Selbu, mens Christopher Hansteen også var dommer i Høyesterett. Selv giftet Philip seg i 1847 med ei Jacoba Krumm (1814–93).
Referanser
- ↑ O. Delphin Amundsen (1914). Den kongelige norske St. Olavs Orden 1847-1947. Oslo: Grøndahl & søns forlag. s. 50.
Eksterne lenker