Peter Holten
| Peter Holten | |||
|---|---|---|---|
| Bornholms amtmann | |||
| 31. juli 1871–31. juli 1894 | |||
| Forgjenger | Emil Vedel | ||
| Etterfølger | Anton Groothoff | ||
| Færøyenes amtmann | |||
| 17. januar 1862–31. juli 1871 | |||
| Forgjenger | Carl Emil Dahlerup | ||
| Etterfølger | Hannes Finsen | ||
| Medlem av Landstinget | |||
| 1864–1865 | |||
| Valgkrets | Færøyene | ||
Peter Holten (1816–1897) var en dansk embetsmann og medlem av det danske Landstinget for Færøyene 1864–1865.
Familie[rediger | rediger kilde]
Han ble født inn i en innflytelsesrik embetsmannsslekt som sønn av vare- og vekselmegler Mathias von Holten og hustru Anne Sophie Nicoline Kramer i København.[1] Peter og Carl Holten, professor i fysikk, var brødre.[2]
Oldefaren Johann von Holten var hoffsnekkermester, og farfaren Johannes (Hans) von Holten var kammerråd og tollkontrollør i Helsingør og Næstved. Farmoren Ane Margrethe Abildgaard var datter av arkivtegner Søren Abildgaard.[3]
Han giftet seg i 1850 med Marie Christiane Thornam, datter av bokholder og kanselliråd Peter Frederik Thornam. Ekteskapet var barnløst.[1]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Han tok juridisk embetseksamen i 1840 og fikk ansettelse ved tollkammeret i Helsingør, hvor Øresundstollen ble innkrevet. Direktør ved tollkammeret var farbroren Nicolai Holten og senere Christian Albrecht Bluhme. Peter Holten tok avskjed som sekretær og stempelforvalter ved tollkammeret i 1858.[1]
I 1862 ble han utnevnt til amtmann og kommandant på Færøyene. I 1865 ble embetet som kommandant på Tórshavns skanse nedlagt, idet garnisonen ble erstattet med et politikorps, og Holten fortsatte bare som amtmann.[1][4][5] Som amtmann ledet han også forhandlingene på det færøyske Lagtinget.[6] På Færøyene har Holten blitt beskrevet som «militant og stordansk». Han motsatte seg et eget lærerseminar på øyene i frykt for at undervisning på færøysk ville svekke båndet mellom Færøyene og Danmark, men forberedte den nye skolelovgivningen av 1871 og det kommunale selvstyret av 1872.[7]
I 1871 ble han utnevnt til amtmann på Bornholm; han tok avskjed i 1892 og flyttet tilbake til København.[1]
Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]
Holten ble tildelt ærestittelen «virkelig kammerråd» i 1854 og frasa seg den i 1871. I 1876 ble han utnevnt til kammerherre. Han var ridder av Dannebrogordenen fra 1857 og kommandør av 2. klasse av samme orden fra 1892. Han ble også tildelt Dannebrogordenens hederstegn i 1891.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Hopp opp til: 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Falk-Jensen, Arild og Hjorth-Nielsen, Henning (1955). Candidati og examinati juris 1736–1936, candidati politices 1852–1936, candidati actuarii 1922–1936 (PDF) (på dansk). 2. København: I kommisjon hos G.E.C. Gad. s. 220–221.
- ↑ Hansen, H.M (1936). «Holten, Carl Valentin». I Engelstoft, Povl og Dahl, Svend. Dansk Biografisk Leksikon (PDF) (på dansk). 10 (2 utg.). København: Schultz. s. 556–567.
- ↑ Jørgensen, Harald (1936). «Holten, Nicolai (Niels) Abraham». I Engelstoft, Povl og Dahl, Svend. Dansk Biografisk Leksikon (PDF) (på dansk). 10 (2 utg.). København: Schultz. s. 562–563.
- ↑ Heilskov, Chr. (1918). «Kommandanter paa Færøerne 1632–1865». Personalhistorisk Tidsskrift (på dansk). 39. årgang, 7. rekke, 3. bind, 1.–4. hefte: 88 og 102. ISSN 0300-3655.
- ↑ Rosenkrantz, Palle (1936). Amtmandsbogen. Portrætter og biografier af stiftamtmænd og amtmænd i Danmark 1660–1935 (på dansk). København: Arthur Jensens Forlag. s. 83.
- ↑ Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 288. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
- ↑ Debes, Hans Jacob (1993). Politiska søga Føroya 1814–1906 (på færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 73–74 og 100–101.