Pavel Fraenkl

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Pavel Fraenkl

Pavel Fraenkl (1904–1985) var en tsjekkisk og norsk litteraturforsker og teaterkritiker som var professor i teatervitenskap.[1][2]

Fraenkl var en av ett trettitalls jøder som overlevde etter å ha bltt deportert fra Norge under andre verdenskrig. Etter frigjøringen i 1945 bestemte han seg for å returnere til Norge, hvor han gjorde karriere som akademiker og forfatter. I 1974 ble han professor i teatervitenskap – den første i landet. Han skrev også anmeldelser for norsk presse. I Norge forsøkte han å finne fellestrekk mellom tsjekkisk og norsk kultur i sitt profesjonelle arbeid (f.eks. studier av Tomáš Masaryk og Arne Garborg), og senere viet han seg også til rent norske og nordiske emner, og skrev for eksempel studier om Henrik Ibsen og August Strindberg.

Bakgrunn

Pavel Fraenkl ble født 20. mai 1904 i Hradec Králové som da lå i Østerrike-Ungarn, i området som ble Tsjekkoslovakia i 1918 og som siden 1993 er Tsjekkia.[3] Han ble født inn i en kjøpmannsfamilie. I 1923 ble han uteksaminert fra det katolske gymnasiet i hjembyen Hradec Králové. Han tok doktorgrad i 1927 fra Karlsuniversitetet i Praha med en avhandling om filosofen Masaryk.[4] (avhandling: Kamp for kritisk ytringsfrihet og et nytt konsept om sekularisme på nittitallet).

Fraenkl døde i Oslo den 5. november 1985, i en alder av 81 år.[5]

Virke

Fra 1930 til 1939 var han bibliotekar ved Brno universitetsbibliotek (senere kalt Det mähriske provinsbiblioteket i Brno).[6] Han skrev hovedsakelig teateranmeldelser for tidsskriftet Národní osvobození.

I sine litterære og historiske verk fra den tsjekkiske perioden fokuserte han hovedsakelig på tsjekkisk litteratur fra 1890-tallet, med hovedtemaer som Masaryk og Otokar Březina. Blant samtidige forfattere la han vekt på Egon Hostovský.

Han er far til blant andre Ellinor F. Major[7] som i sin hovedoppgave og doktorgradsavhandling studerte ettervirkningene av konsentrasjonsleirene for overlevende og deres barn.[8][9] Farens historie har hun fortalt i en popularisert versjon av avhandlingen.[10]

1939–1940: Til Norge

Han flyktet fra Brno, der han var dosent i tsjekkisk litteratur, til Norge i 1939. Gjennom professor Harald Schjelderup fikk han bistand av journalisten Odd Eidem og Leo Eitinger i Nansenhjelpen til å flykte fra Tsjekkoslovakia etter den tyske okkupasjonen av resten av Bøhmen og Mähren. Norge hadde på denne tiden visumtvang for personer med tsjekkoslovakisk pass og norske myndigheter hadde begrenset innreise til en kvote på 200 flyktninger.

Fraenkl kom til Oslo i januar 1940, og ble gjesteforeleser ved universitetet. Han holdt blant en forelesning den 8. april om Ibsen og tsjekkisk åndsliv, med blant andre Leo Eitinger og Halvdan Koht som tilhørere.[11]

Den 14. april 1941 ble han i St. Olav kirke i Oslo opptatt i den katolske kirke ved en av menighetens kapellaner, nederlenderen Johannes Josef Duin, ved voksendåp.[12]

1942: Arrestert, til konsentrasjonsleir

Sovjetiske soldater og frigjorte fanger i Auschwitz, januar 1945

I 1942 lå han i dekning ved Kongsvinger og planla flukt til Sverige, men ble arrestert (trolig etter å ha blitt angitt) kort tid før den planlagte grensekrysningen. Han ble internert på Grini den 4. august 1942, og deportert til Sachsenhausen den 29. januar 1944.

Fraenkl ble overført til Auschwitz og utsatt for medisinske eksperimenter. Han ble etterlatt i Auschwitz da tyske styrker flyktet fra fremrykkende sovjetiske styrker i slutten av januar 1945. Etter frigjøringen av Auschwitz gikk han til fots til Kraków, der han søkte tilflukt i et kloster.[10] Fraenkl var én av de 30 jødene som hadde blitt deportert fra Norge under andre verdenskrig og som overlevde. Foreldrene hans døde i Auschwitz.

Fra 1945, liv i Norge

Etter krigen ble Pavel Fraenkl norsk statsborger. I 1965 ble han dosent i teatervitenskap ved Universitetet i Oslo; i 1974 ble han landets første professor i teatervitenskap. Som lærer og forsker var han sentral i oppbyggingen av faget teatervitenskap i Norge. Fraenkls vitenskapelige hovedverker på norsk er «Ibsens vei til drama» og en bok om August Strindbergs dramatiske billedfantasi.[2][13]

I sine litterære teorier var han påvirket av psykologi, spesielt Carl Gustav Jung og Eduard Spranger.

Leksikon over tsjekkisk litteratur beskrev forskningen hans med følgende ord:

«Hans litteraturhistoriske studier er basert på konseptet om verket som et uttrykk for dikterens sjel og litteraturen som den menneskelige ånds historie. […] Han baserte sin litteraturhistoriske metode på et teleologisk utviklingsbegrep, der han søkte en måte å overvinne det subjektive anarkiet i kritisk vurdering; av samme grunn adopterte han noen metodologiske elementer fra litteraturhistorisk strukturalisme og konsentrerte seg om detaljerte analyser av verkets uttrykksfulle komponenter (f.eks. Březinas apostrofe). I studiene sine kombinerte han nitid oppmerksomhet på detaljer med en detaljert analyse av historisk materiale. […] I sin vurdering av samtidslitteratur og teater avvek han vanligvis ikke fra grensene for å registrere et subjektivt inntrykk av et verk eller en forestilling, uttrykt i en essayistisk stil.»

Lexikon české literatury[14]

Litteratur

  • 1930: K vývoji novodobé české literární kritiky
  • 1930: Masaryk a literatura
  • 1931: Problém titanismu ve "Zločinu a trestu"
  • 1932: Masaryk a moderní titanism
  • 1933: Nerudův cyklus "Otci"
  • 1936: K problematice sebecitu v díle E. Hostovského
  • 1936: Otokar Březina: mysticismus umění a věrnost sobě
  • 1936: Mácha a Březina
  • 1936: Březinova «Modlitba večerní»
  • 1937: Otokar Březina. Mládí a přerod
  • 1952: Masaryk a Garborg
  • 1953: Bjørnson og tsjekkisk litteratur
  • 1955: Ibsens vei til drama
  • 1971: To kapitler om Aleksander Solsjenitsyns forfatterskap

Referanser

  1. ↑ «Pavel Fraenkl – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 29. februar 2016. 
  2. ↑ 2,0 2,1 Aftenposten, nekrolog, 8.11.85
  3. ↑ «Pavel Fraenkl». Store norske leksikon (på norsk). 26. november 2024. Besøkt 8. august 2025. 
  4. ↑ Aftenposten 19. desember 1997.
  5. ↑ «Angsten for flyktningene». Aftenposten. 12. oktober 1997. s. 20. 
  6. ↑ Encyklopedie dějin města Brna: Prof. PhDr. Pavel Fraenkl, 2004, lest 2024-03-17, Encyklopedie.brna.cz
  7. ↑ «Sjelden og sterk». VG. 20.01.1998. Besøkt 4. oktober 2016. 
  8. ↑ Major, Ellinor F.: Effekten av holocaust på 2. generasjon - en kontrollert undersøkelse av overlevende norskfødte jødiske konsentrasjonsleirfanger og deres barn. Hovedoppgave i psykologi, Universitetet i Oslo, 1990.
  9. ↑ Major, Ellinor F.: War stress in a transgenerational perspective. Norwegian concentration camp survivors and two other resistance groups and their children. Avhandling for dr.philos. Department Group of Psychiatry, University of Oslo, 1996.
  10. ↑ 10,0 10,1 Major, Ellinor F.: Reise gjennom krig og fred - en beretning om krigens arv. Oslo: Aschehoug, 1997. ISBN 8203290809
  11. ↑ Smith, Reidar I. (2005). Notater fra dager under krigen. Kristiansand: [R.I. Smith]. 
  12. ↑ St Olav menighets kirkebøker
  13. ↑ Norge. Oslo: Den norske bokklubben. 1984. s. 222. ISBN 8252512437. 
  14. ↑ Vladimír Forst (red.): Lexikon české literatury. Osobnosti, díla, instituce 1 A–G -- PAVEL FRAENKL, Academia, Praha, 1985, lest 2024-03-17
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Pavel_Fraenkl&oldid=191986»