Panterfluesopp
| Panterfluesopp | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Amanita pantherina (DC.) Krombh., 1846 | |||
| Populærnavn | |||
| Panterfluesopp | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Sopper | ||
| Divisjon | Stilkporesopper | ||
| Underdivisjon | Hymeniesopper | ||
| Klasse | Ekte hymeniesopper | ||
| Orden | Skivesoppordenen | ||
| Familie | Agaricaceae | ||
| Slekt | Fluesopper | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | Løvskog og barskog, men oftest under edle løvtrær og på sandholdig jord | ||
| Utbredelse: | Europa og Vest-Asia | ||
Panterfluesopp (Amanita pantherina) er en stilksporesopp av slekten Amanita. Panterfluesopp er en svært giftig sopp, og kort tid etter inntak inntrar alvorlige psykiske og ruslignende symptomer. Giften gir hallusinasjoner, kramper, syns- og balanseforstyrrelser. Giften og rusen ligner på den hos rød fluesopp, men kan ende med døden.[1]
Kjennetegn[rediger | rediger kilde]
Panterfluesoppen kan ligne på de spiselige artene grå fluesopp og rødnende fluesopp. Forveksler man disse kan det ende katastrofalt. Det er derfor svært viktig å se etter kjennetegnende som skiller disse soppene. De viktigste forskjellene er panterfluesoppens ring som er glatt på utsiden. Soppen har også ofte, men ikke alltid stripede hattekant. Kjøttet er hvitt, svak lukt, og endrer ikke farge ved overkjæring slik som den rødnende fluesoppen.
- Kjøtt: hvitt, mykt, reddikaktig duft[2]
- Hatt: 5-12 cm, med hvite hylserester, halvkuleformet hvelvet til utbredt
- Stilk: 6-10 cm høy, 1-2 cm bred, hvit og hul
- Skiver: hvit, myke, tette
- Ring: hvit, uten rifler
- Slire: valkaktig
Galleri[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler panterfluesopp som FEIL: denne sidens pageid er ikke registrert i malen.
 | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |