P.O. Schjøtt

P.O. Schjøtt

Fotografi av professor. Schjøtts praktiske forsøk med den gresk-romerske rometoden (Trirem)
Foto: Anders Beer Wilse

Peter Olrog Schjøtt (født 29. juli 1833 i Dypvåg, død 7. januar 1926 Oslo) var en norsk filolog og professor ved universitetet i Kristiania.

Schjøtt var sønn av presten og politikeren Ole Hersted Schjøtt (1805–1848) og bror av filologen Steinar Schjøtt. Han ble cand. philol. i 1859, lektor i gresk filologi 1865 og professor i 1866. Han satt som professor helt til 1918, og var da universitetets nestor.

Schjøtt oversatte Pindaros' oder og Aiskhylos' Agamemnon, og skrev en rekke arbeider om gresk og romersk litteratur og historie. I 1884 deltok han i stiftelsen av den liberale forening i Kristiania og var 1888–1889 statsråd i Johan Sverdrups regjering.

Han var gift med Mathilde Schjøtt, datter av juristen Bernhard Dunker og en forkjemper for kvinnesaken. Datteren Julie Constance Schjøtt (1874–) ble filolog og lektor ved Kristiansand katedralskole, mens datteren Mathilde Schjøtt (1876–1959) ble realist og lektor ved Stavanger off.h.almenskole.

Han var kommandør av St. Olavs Orden og ridder av Nordstjerneordenen.

Statsrådposter

• Fra 13. mars 1888; ved statsrådsavdelingen i Stockholm
• En periode i august 1888 også sjef for Indredepartementet
• Fra 23. februar 1889; sjef for Revisjonsdepartementet
• Fra 1. mai til 6. juni 1889; også sjef for Finansdepartementet
• Regjeringen meddelt avskjed 12. juli 1889 med virkning fra påfølgende dag

Kilder

• Salmonsens konversationsleksikon, Anden Udgave, bind XXI, «Schjøtt, Peter Olrog». København, J. Schultz, 1926.

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
• (no) Digitaliserte bøker av Schjøtt hos Nasjonalbiblioteket.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata