Pål Skjønberg
Pål Skjønberg |
---|
Pål Eugen Bucher Skjønberg (født 20. oktober 1919 i Stavanger, død 3. februar 2014[1] i Oslo) var en norsk skuespiller og instruktør.
Skjønberg var tilsatt ved Det norske teatret som skuespiller fra 1945, og med enkelte avbrudd ble han ved teatret til pensjonsavgang i 1989. Han hadde en rekke oppdrag i Radioteatret, Fjernsynsteatret og Riksteatret. Han spilte i en rekke norske filmer, av de mest kjente er Englandsfarere, Sult og Himmel og helvete.
Foruten å spille selv, var Pål Skjønberg også instruktør for forestillinger ved flere norske scener.
Hans foreldre var skuespillerparet Henny Skjønberg og Eugen Skjønberg, hans bror var Espen Skjønberg og han var gift med kollega Elisabeth Bang. Deres barn er skuespillerne Hennika Skjønberg og Siv Skjønberg.
Filmografi[rediger | rediger kilde]
- 1991 – For dagene er onde
- 1986 – Blackout
- 1977 – Karjolsteinen
- 1976 – Oss
- 1975 – Nitimemordet (TV-krim)
- 1973 – Kanarifuglen
- 1972 – Ture Sventon - privatdetektiv
- 1971 – Gråt, elskede mann
- 1971 – Rødblått paradis
- 1969 – Himmel og helvete
- 1967 – Helene, Fjernsynsteatret
- 1966 – Sult
- 1964 – Alle tiders kupp
- 1963 – Læreren, Fjernsynsteatret
- 1963 – Elskere
- 1958 – Ut av mørket
- 1957 – På slaget åtte
- 1957 – Stevnemøte med glemte år
- 1957 – Smuglere i smoking
- 1956 – Roser til Monica
- 1953 – Skøytekongen
- 1946 – Englandsfarere
- 1946 – Så møtes vi imorgen
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Dødsannonse Aftenposten 7. februar 2014
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata