Ospeskrubb
| Ospeskrubb | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Leccinum albostipitatum den Bakker & Noordel, 2005 | |||
| Populærnavn | |||
| Ospeskrubb | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Sopper | ||
| Divisjon | Stilksporesopper | ||
| Klasse | Ekte hymeniesopper | ||
| Orden | Rørsoppordenen | ||
| Familie | Boletaceae | ||
| Slekt | Skrubber | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | Løvskog ved ospetrær | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Ospeskrubb (Leccinum albostipitatum) er en sopp i slekten skrubber. Ospeskrubb danner mykorrhiza med osp. I motsetning til brunskrubb og svartskrubb, er dermed ikke ospeskrubb å finne i nærheten av bjørk. Ospeskrubb er en av en håndfull spiselige[1] skrubber som er knyttet til en spesiell tresort (tre andre er furuskrubb, hasselskrubb og eikeskrubb).[2][3] Ospeskrubb er ikke direkte i slekt med brun ospeskrubb (leccium durisculum).
Kjennetegn[rediger | rediger kilde]
Det er en rørsopp, og har dermed et tykt svampaktig rørlag på undersiden av hatten. Hatten er ofte beskrevet som mursteinrød i farge. Diameteren varierer fra 5 til 25 cm. I fuktig vær kan ospeskrubben være svakt klebrig. Rørlaget, altså det svampaktige laget under hatten, er hvitt, men under trykk blir det grålilla.[4]
Stilken er 8-20 centimeter høy og 1-4 centimeter tykk. Den er som oftest tynn og svakt konisk slik at den er tykkere i bunn. Stilken har ingen krager eller slirer, men er skjellet med hvite skjell som etter hvert blir rødbrune. Kjøttet til fruktlegemet er hvitt, men blir mørkere om det kuttes opp.
Ospeskrubb kan ofte forveksles med rødskrubb, og det er for det nakne øyet bare fargen på skjellene på stilken som kan skille dem, der ospeskrubb har en oransje til rødbrun farge, mens rødskrubb har svarte skjell. I matøyemed har det liten betydning, ettersom både rødskrubb og ospeskrubb må gjennomgå sterk varmebehandling før den kan spises.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Ospeskrubb ble først vitenskapelig beskrevet i 2005, og er bare registrert hittil i hovedsak i Skandinavia, men også enkelte steder i Italia. I Skandinavia er den jevnt fordelt i Danmark, mens den finnes i hovedsak rundt Mälaren i Sverige og på østkysten i Norge.[5]
Spiselig?[rediger | rediger kilde]
Som rå eller utilstrekkelig varmebehandlet er ospeskrubb giftig, men skikkelig varmebehandlet regnes den som spiselig, og kan være en god matsopp.[6][7]
| Mykologiske karakteristika | |
|---|---|
 |
Rørsopp |
 |
Hvelvet hatt |
 |
Tilvokste rør |
 |
Naken stilk Skjellet |
 |
Mycorrhiza |
 |
Spiselig under sterk varmebehandling Giftig som rå eller utilstrekkelig varmebehandlet |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Mossberg, Bo (2000). Cappelens soppbok. Cappelen. s. 158-160. ISBN 8202195802.
- ↑ Side 49, Gro Gulden, Kolbjørn Mohn Jenssen, Jens Stordal: Norsk lommesoppbok, Tiden Norsk Forlag, Oslo, 1999 (3. opplag)
- ↑ Skrubber - Artsdatabanken
- ↑ Side 89, Inger Lagset Egeland, Steinar Myhr: Norske sopper, 4. reviderte og utvidede utgave, Gyldendal Norsk Forlag, 2011
- ↑ Leccinum albostipitatum sp. den Bak... - Global Biodiversity Information Facility
- ↑ Egeland, Inger Lagset (1995). Norske sopper. Gyldendal. s. 82, 85. ISBN 8205227799.
- ↑ Mossberg, Bo (2000). Cappelens soppbok. Cappelen. s. 158. ISBN 8202195802.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler ospeskrubb som FEIL: denne sidens pageid er ikke registrert i malen.
 | Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser om sopp. Flere spiselige sopper har giftige forvekslingsarter, og disse kan være svært vanskelige å skille uten ekspertise. Noen vanlige sopper er dødelig giftige, også i små mengder. Er du ikke helt sikker på hvilken sopp du har plukket, bør du rådspørre soppsakskyndige. |
 | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |