Oskar Mendelsohn
Oskar Mendelsohn |
---|
Oskar Mendelsohn (1912–1993) var en norsk historiker som særlig arbeidet med jødenes historie i Norge.
Mendelsohn var født i Trondheim og tok cand. philol.-graden ved Universitetet i Oslo i 1937,[1] med norsk hovedfag, og tysk og fransk som støttefag. Han virket som lektor i Trondheim i periodene 1938–1942 og 1945–1948, i tiden i mellom var han i Sverige etter å ha måttet flykte fra nazistenes jødeforfølgelser. Han selv og to brødre kom seg i sikkerhet, mens den eldste broren og foreldrene ble drept i tysk fangenskap.[2]
Under krigen var Mendelsohn lektor ved Det norske gymnasium i Uppsala, og i 1948 flyttet han til Oslo der han underviste ved Ullern høyere skole inntil han gikk av med pensjon i 1978. Mendelsohn var en aktiv tillitsmann i Norsk Lektorlag, og han ble æresmedlem i lektorlaget for innsatsen i skoleverket og organisasjonslivet.[1]
Mendelsohn var aktiv i Det Mosaiske Trossamfunn, først i Trondheim og siden i Oslo. Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo ga ham oppgaven å skrive jødenes historie i Norge, som det var meningen å utgi i forbindelse med hundreårsminnet om de første jøders ankomst til Norge i 1852. Oppgaven ble betydelig større enn forutsatt. Med støtte fra Norges almenvitenskapelige forskningsråd ble verket Jødenes historie i Norge gjennom 300 år et større forskningsarbeid (første bind 1969, andre i 1987). I tillegg skrev Mendelsohn en kortere versjon for skolebruk (1992).
I sitt arbeid med jødenes historie i Norge kom Mendelsohn i kontakt med en rekke tidligere motstandsfolk fra krigens dager i Norge og i utlandet, såvel som med ulike jødiske forskningsmiljøer og andre over hele verden. Han ble brukt som fagkonsulent i saker vedrørende den jødiske befolkning i en rekke sammenhenger, og møtte også som vitne i flere rettssaker.[trenger referanse]
Mendelsohn vitnet i rettssaken mot Hellmuth Reinhard.[3]
Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Æresmedlem i Norsk Lektorlag[1]
- Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs minnemedalje i gull (1993)
- Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1989)[1]
- Laksovprisen, Amalie Laksov (f. Sheer) Minnefond til vern om menneskerettighetene (1989)[4]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Rian, Dagfinn (1993). «Oskar Mendelsohn in memoriam. En jødisk humanist og hans verk». Nordisk judaistik/Scandinavian Jewish Studies. 14 (1): 5–7. doi:10.30752/nj.69494.
- ↑ «Dødsfall: Oskar Mendelsohn». Adresseavisen, 4. august 1993.
- ↑ Bergfald, Ole (1967). Hellmuth Reinhard - soldat eller morder?. Oslo: Schibsted. s. 188.
- ↑ «Laksovprisen: Tidligere prismottakere». Amalie Laksov (f. Sheer) Minnefond til vern om menneskerettighetene. Besøkt 7. april 2024.