Oskar Emil Schiøtz

Oskar Emil Schiøtz

Oskar Emil Schiøtz (født 3. oktober 1846 i Stavanger, død 24. februar 1925) var en norsk professor i fysikk som også forsket innen kjemi og geologi.

Etter examen artium 1864, tok han reallærereksamen med laudibilis præ ceteris i 1871 ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Med stipendium foretok han somrene 1870–71 geologiske undersøkelser i Østerdalen (sammen med dr.med. Hagen) og i 1872 fjellene ved Meråker, på oppdrag av Norges geologiske undersøkelse. Videre studerte han fysikk og matematikk i to år fra 1872 med nytt stipendium hos blant andre Hermann von Helmholtz i Berlin og Gustav Kirchhoff i Heidelberg. Han returnerte til Kristiania høsten 1874 og ble tilsatt som lektor, men ble 27. november 1875 landets yngste professor, 29 år gammel. Her jobbet han blant annet sammen med unge fremadstormende Vilhelm Bjerknes og Kristian Birkeland. I tiden 1881–88 ledet han temperaturmålingene i Mjøsa, samtidig med at han fortsatte sine sommerlige geologiske undersøkelser av fjellene i øst. Han satt som professor til han ble 76 år, og professoratet ble i 1922 overtatt av Sem Sæland.

Ellers satt han i Kommissionen for mål og vægt (1889), Norske gradmålingskommissionen 1891, ledet elektricitetskommissionen fra 1897 og patentkommissionen fra 1898. Han skrev lærebok i fysikk og flere avhandlinger og ble i 1878 innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi og det svenske Geologiselskapet. I 1894 mottok han St. Olavs Orden. I 1905 var han med på etableringen av Norsk geologisk forening, og i 1909 var han med i det første styret for Fysisk Selskap der han også var formann i 1909, 1912 og 1916. Selskapet eksisterte 1909–25 og ble etterfulgt av Fysikkforeningen i 1938 og Norsk Fysisk Selskap i 1953.

Han var bror til oftalmologen Hjalmar August Schiøtz (1850–1927), som han også studerte og jobbet sammen med i forskning, blant annet i utviklingen av tonometeret (1905). Deres foreldre var bankkasserer Søren Gabriel Schiøtz (1804–56) og Marie Dorothea Christiane Lange (1807–52). Han var onkel til historikeren Johannes Henrik Schiøtz (1884–1957).

Utgivelser

• O. E. Schiøtz (1881). Lærebog i fysik. P. T. Malling.  [503 sider. Utkom også i 2. utgave (1886), 3. utgave (1889), 4. utgave (1896)]
• Johan Fredrik Vilhelm Haffner, Carl Frederik Fearnley, Henrik Mohn, Oskar Emil Schiötz (1882). Geodätische arbeiten: HFT. I-VII. W. C. Fabritius. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) [Utgitt av Norske Gradmaalingskommission]
• O. E. Schiøtz (1893). Electricitetslære 1 og 2. Kristiania. 
• O. E. Schiøtz (1902). Den sydøstlige Del af Sparagmit-Kvarts-Fjeldet i Norge. Aschehoug.  [135 sider]

Referanser

Autoritetsdata