Oscar Mørch

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Oscar Mørch

Oscar Mørch (1845–1897) var en norsk jurist, embedsmann og politiker (H). Han var amtmann i Hedmark 1890–97 og stortingsrepresentant 1895–1897.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han var sønnesønn av eidsvollsmannen Ole Clausen Mørch. Faren var prokurator og skattefogd i Kristiansand.[1] Foreldrene døde tidlig og Oscar vokste opp hos farbroren, høyesterettsdommer Claus Mørch, i Oslo.[1] Han var gift to ganger. Hans andre kone Johanne Sophie («Lilla»; 1858-1924) var datter av fabrikkeier Knud Graah.[1]

Han ble student i 1862 og cand. jur. i 1867.[2] En av hans studentvenner husker ham fra denne tiden som en god sanger.[3] Han var først sorenskriverfullmektig i Sør-Østerdal. Fra 1870 var ansatt i Kirke- og undervisningsdepartementet. Her ble han byråsjef i 1879 og fra 1886 ekspedisjonssjef i kirkeavdelingen.[4]

Han ble utnevnt til amtmann i Hedmark i juli 1890.[5][6][7]

I perioden 1895–1897 var han stortingsrepresentant, innvalgt for valgkretsen Kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker.[8] Mørch var en av fire høyremenn som i 1895 stemte for en bevilgning til nye panserskip, et ledd i opprustningen foran uavhengigheten.[9]

Mønch var syk i 1897, og møtte ikke på Stortinget dette året.[10] Han fikk avskjed fra amtmannsstillingen i statsråd 25. juni 1897, og ble midlertidig erstattet av August Teilmann Wilhelmsen.[11] Mørch døde i svigerfarens hjem på Bygdøy i september 1897.[1] Han ble begravd på Vår Frelsers gravlund.[12]

Han ble utnevnt til Ridder 1 av St. Olavs orden i 1889.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 Skjelderup, Arthur (1918). Familien Mørch (fra Christianssand). J. Petlitz. s. 76. 
  2. Studenterne fra 1862. Oslo. 1912. s. 34. 
  3. Petersen, Sigv. (1924). Nogen mindeblade. Oslo. s. 30-31. 
  4. Mamen, Hans Christen (1975). Inter collegas. Andaktsbokselskapet. s. 157. ISBN 8254300070. 
  5. Bergwitz, Joh. K. (1905). Norske embedsmænd efter 1814. Oslo. s. II. 
  6. Skappel, S. (1914). Hedemarkens amt 1814-1914. Grøndahl & Søn. s. 424. 
  7. Ramseth, Chr. (1899). Hamar bys historie. s. 272. 
  8. Lillevold, Eyvind (1963). Hedmark høyre 1883-1963. s. 34, 59. 
  9. Gjerløw, Olaf (1935). Norges politiske historie : Høires innsats fra 1814 til idag. 2. Oslo: Johan Grundt Tanum. s. 191. 
  10. Tallak Lindstøl (1914). «Stortinget og statsraadet : 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg». s. 622. 
  11. «Morgenbladet 1897.07.27». 1897. s. 1. 
  12. «Hedemarkens Amtstidende 1897.09.14». 1897. s. 2. 
  13. Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Grøndahl. 1947. s. 233. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata


Autoritetsdata