Operasjon Sunshine
Nore kraftstasjon var en av flere kraftstasjoner som skulle beskyttes | |||
| Dato | oktober 1944–mai 1945 | ||
| Sted | |||
Operation Sunshine var en militær operasjon i det tysk-okkuperte Norge fra oktober 1944 til mai 1945. Formålet var å beskytte viktige industrianlegg mot ødeleggelse i tiden frem mot frigjøringen.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Operasjonen var planlagt av norsk militært personell i Storbritannia i samarbeid med det britiske militære. Operasjonen gikk ut på å beskytte viktige industripunkter i Norge fra tyskernes «brent jords taktikk». Spesielt viktig var kraftforsyningene, og operasjonen skulle dekke 60 prosent av kraftforsyningen for østre del av Norge. Det var kraftstasjonene på Rjukan, Notodden og Nore som skulle beskyttes.
Antisabotasjen
[rediger | rediger kilde]Da tyskerne trakk seg tilbake mot slutten av 2.verdenskrig, sørget de for å ødelegge havner, elektrisitetsforsyning, telekommunikasjoner, tuneller og bruer. Hensikten var å skape problemer for en alliert framrykking. En kunne se den brente jords taktikk demonstrert i bl.a. Italia Frankrike og Finland. Vinteren 1944-45 ble Finnmark og Nord-Troms også brent under den tyske tilbaketrekningen fra Finland og befolkningen ble sendt sørover. Både den allierte overkommandoen og de norske myndighetene i Storbritannia ønsket å forhindre eller i alle fall å begrense slike ødeleggelser i Norge. Professor Leif Tronstad ledet planleggingen av Operasjon Sunshine- aksjonen som skulle beskytte kraftverk og industri på Rjukan, Notodden og Noreanleggene.[1] Sivilingeniør Jan H. Reimers fikk ansvaret for å planlegge fem store beskyttelsesaksjoner i samarbeid britiske SOE og Milorg. Operasjon Foscott, Operasjon Carmarthen, Operasjon Polar Bear, Operasjon Antipodes og Operasjon Catterick. Aksjonene ble ledet av offiserer og befal fra de norske styrkene i Storbritannia. Til sammen 19000 menn og kvinner i den militære hjemmefronten ble plukket ut til å være med på disse aksjonene. I tillegg kom de 2600 lokale Milorg-soldatene som sto under Operasjon Sunshines ledelse. Det kom derfor til å bli langt flere motstandsfolk som var aktive i tilknytning til antisabotasje enn med sabotasjeaksjoner.[2]
Operasjonen
[rediger | rediger kilde]Den 5. oktober 1944 ble SOE-agenter fra Kompani Linge sluppet i fallskjerm over Ugleflott i øvre Telemark. Leder var major Leif Tronstad og nestleder var Jens-Anton Poulsson. Også Gunnar Syverstad var med i det partiet som kom fra Storbritannia. Einar Skinnarland sluttet seg til gruppen som telegrafist. Poulsson overtok som leder da Tronstad ble drept i mars 1945. Området operasjonen skulle dekke ble separert ut som Milorg distrikt 16 (D-16), og ble delt opp i tre underdeler med kodenavn «Starlight», «Moonlight» og «Lamplight». Agentene skulle jobbe med Milorg-grupper som allerede var opprettet i området, og forsyne dem med våpen og instruksjoner.
Drapene
[rediger | rediger kilde]11. mars 1945 hadde gruppen tatt lensmann Torgeir Lognvik til fange da de fryktet at gruppen kunne ha blitt avslørt. Under avhør av lensmannen i en hytte på Syrebekkstølen kom broren til lensmannen, Johans Lognvik, og skjøt lensmannen fri. Både Tronstad og Gunnar Syverstad ble drept i oppgjøret. Broren til lensmannen hadde funnet frem ved å følge sporene til hytta, og da han kom frem var det ikke vakthold der.[3] Det var Johans Lognvik som avfyrte det dødlige skuddet mot Tronstad, ifølge Eirik Veum etter at Tronstad var slått i svime. Motstandsmannen Jon Landsverk og Einar Skinnarland gjemte likene i et vann like ved, men de ble funnet av tyskerne og ble fotografert og brent dagen etter. Fotografiene viste Syverstad var skutt i pannen.[4] Ifølge Olav Njølstad ville trolig Torgeir Lognvik blitt likvidert om broren ikke hadde kommet frem. Ifølge Skinnarland var ikke Tronstad bevæpnet da han ble drept. Landsverk fortalte at Johans Lognvik var den eneste som løsnet skudd under basketaket i hytta.[5]
Milorg kom til Lognviks gård 9. mai 1945 for å arrestere Johans Lognvik. Han motsatte seg arrestasjon og det oppsto et basketak der Lognviks 78 år gamle far Halvor Lognvik ble innblandet og drept.[4] Lensmannen ble i 1947 dømt til fem års fengsel for drapsforsøk, og broren fikk ti års fengsel for drap. En bauta til minne om agentene ble reist på Syrebekkstølen etter krigen.[6]
I Sandvika sentrum ligger Leif Tronstads plass. Den 8. mai 1973 avduket kong Olav V en bauta på plassen. Både Rjukan og Trondheim har oppkalt en vei etter Leif Tronstad.
Deltakere i operasjonen
[rediger | rediger kilde]- Leif Tronstad
- Gunnar Syverstad
- Norman Lind
- Jens-Anton Poulsson
- Einar Skinnarland
- Arne Kjelstrup
- Eldar Hagen
- Herluf Nygaard
- Leif Brønn
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein: Kompani Linge – bind 2. (1948) ISBN 8244500573
- Berg, John: Soldaten som ikke ville gi seg. (1986) Metope. ISBN 8240300022.
- Poulsson, Jens-Anton: Tungtvannssabotasjen, kampen om atombomben 1942-1944, antisabotasje 1944-1945 ISBN 8245808032
- Nygaard, Herluf (1982): Tortur, flukt og gisler til tross : hemmelige operasjoner på Møre, i Trøndelag og Telemark under krigen 1940-45[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Løken, Roar (2020). «10». Milorgs D16: militær motstand, sabotasje og antisabotasje i Øvre Telemark, Kongsberg og Numedal 1940-1945 (2. utgave softcover utg.). Oslo: Maana forlag. s. s.235-327. ISBN 978-82-690775-3-7.
- ↑ Løken, Roar (2017). Antisabotasjen: 1943-1945. Sandnes: Commentum forlag. s. s.13-223. ISBN 978-82-8233-424-2.
- ↑ 3,0 3,1 Nygaard, Herluf (1982). Tortur, flukt og gisler til tross : hemmelige operasjoner på Møre, i Trøndelag og Telemark under krigen 1940-45. H. Nygaard. ISBN 8299091209.
- ↑ 4,0 4,1 Weum, Eirik (2013). Nådeløse nordmenn. Oslo: Kagge. s. 194–200. ISBN 9788248912996.
- ↑ Njølstad, Olav: Professor Tronstads krig - 9. april 1940-11. mars 1945. (2012) Aschehoug. ISBN 9788203293078. s. 419
- ↑ Brun, Jomar (1985). Brennpunkt Vemork, 1940-1945. Oslo: Universitetsforlaget. s. 112. ISBN 8200068641.