Ole Fyrand

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Fyrand

Ole Lennart Fyrand (1937–2017) var en norsk lege og professor med hud og hudsykdommer som spesialfelt. Han var i mange år ansatt ved Rikshospitalets hudavdeling og utgav en rekke fagbøker innen sitt spesialfelt.

Fyrand studerte medisin i Basel, Wien og Berlin i 1960-årene. Han tok en doktorgrad i patologi i Basel før han vendte tilbake til Norge.[1] I 1977 tok han en doktorgrad om hudsykdommen psoriasis.[2]

Han startet yrkeskarrieren som distriktslege i Nord-Sverige og i Svolvær og var også ett år ved sykehus i Basel. I 1971 reiste han tilbake til sitt hjemstede og var resten av sitt yrkesaktive liv ansatt ved Rikshospitalets hudavdeling. Her var han dosent, senere avdelingsoverlege og professor.[3]

Han markerte seg som en forkjemper for pasientrettigheter og uttrykte skepsis til byråkrati og overstyring av leger og sykehus.[4] I 1999 var han fast deltager i Marit Christensens aktualitetsprogram Apropos. Han har også flere ganger gjestet NRKs Frokost-TV og TV 2s God morgen Norge.[4]

Han var i en periode leder i hudlegenes forening, Norsk forening for dermatologi og venerologi, der han senere ble æresmedlem.[5]

I 2002 ble han hedret med Frelsesarmeens hederspris, Booth-prisen, for sitt utrettelige engasjement gjennom mange år for menneskeverdet, spesielt for de svakeste i samfunnet. I begrunnelsen skrev juryen at «Ole Fyrand er en tydelig stemme for de svakeste i samfunnsdebatten, i fagmiljøer og i mediebildet. I det stille har han i mange år vært frivillig lege for gatas folk, på Feltpleien hos Frelsesarmeen i Urtegata».[6]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Fyrand ble gift i 1965 med lærerinne Birgitta Knudsen. De bodde lenge i Drammen, men flyttet til Oslo i 1987.[6]

I 2008 fikk han en demensdiagnose. Hans kone valgte å gå ut med dette til offentligheten og brukte sin manns sykdom i sin kamp for retten til god behandling av demente.[6][7]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1977: Behandling av atopisk eksem : spørsmål og svar[8]
  • 1977: Studies on a cryoprecipitable fraction of heparinized plasma (heparin precipitable fraction) in dermatological patients : with special reference to the presence of cold insoluble globulin (avhandling)[9]
  • 1978: Spørsmål og svar om virkninger og bivirkninger av lokale steroider[10]
  • 1979: Spørsmål og svar om psoriasisartritt[11]
  • 1980: Psoriasis og leddgikt[12]
  • 1981: Kviser : et unøvendig onde[13]
  • 1983: Huden vår[14]
  • 1984: Har barnet ditt eksem? : årsaker til og behandling av "barneeksem" hos barn og voksne[15]
  • 1985: Kviser : siste nytt om årsak og behandling[16]
  • 1986: Brun med god samvittighet : hudens reaksjon på sol og solarier[17]
  • 1987: Hudsykdommer i almenpraksis : diagnose og behandling[18]
  • 1987: Håret vårt : pleie, sykdom og psykologi[19]
  • 1990: Huden ditt ytre jeg[20]
  • 1992: Legen : i teknikkens eller menneskets tjeneste?[21]
  • 1993: Hudsykdommer : diagnose, pleie og behandling[22]
  • 1993: Mitt barn[23]
  • 1996: Det gåtefulle språket : om hudens kommunikasjon[24]
  • 1999: Hudsykdommer: diagnose, pleie og behandling[25]
  • 2002: Berøring[26]
  • 2002: Atopisk eksem: årsaker, forløp og behandling[27]
  • 2002: Psoriasis: årsaker, forløp og behandling[28]
  • 2010: Sykehus og hudsykdommer : en historisk oversikt fra Egypt til Egersund gjennom 2500 år[29]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ f, OLAV MELBYE FAKTA Ole Fyrand Alder: 69 Yrke: Overlege, professor dr med, huspesialist Sivil status: Gift, to barn og (12. april 2006). «Ringen er sluttet». Drammens Tidende (på norsk). Besøkt 28. juni 2022. 
  2. ↑ «Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1977.03.18». s. 13. 
  3. ↑ «Nekrolog: Ole Fyrand». Aftenposten. 23. januar 2018. Besøkt 28. januar 2018. 
  4. ↑ 4,0 4,1 Gjersvik, Petter (11. januar 2018). «Nekrolog: Ole Fyrand». Aftenposten. Besøkt 14. januar 2018. 
  5. ↑ Gjersvik, Petter (19. februar 2018). «Ole Fyrand». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.18.0028. Besøkt 28. juni 2022. 
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 «Professor Ole Fyrand er død». www.dt.no (på norsk). 10. januar 2018. Besøkt 28. januar 2018. 
  7. ↑ Liestøl, Ann Kristin (22. februar 2013). «Rystet over behandling av Fyrand». NRK. Besøkt 28. juni 2022. 
  8. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  9. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  10. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  11. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  12. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  13. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  14. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  15. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  16. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  17. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  18. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  19. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  20. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  21. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  22. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  23. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  24. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  25. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  26. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  27. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  28. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  29. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
Forrige mottaker:
Nini og Thorvald Stoltenberg 		Booth-prisen
 Neste mottaker:
Simon Flem Devold
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Ole_Fyrand&oldid=161522»