Olav Nergaard
| Olav Nergaard |
|---|
Olav Peter Nergaard (1861–1934) var en norsk organisasjonsmann, politiker og skogeier i Åmot i Østerdalen. Han var både ordfører i Åmot og stortingsmann, men er mest kjent for sin innsats for å organisere skogeierne, tømmerfløtingen, tømmermålingen og hjemkjøpet av Borregaard.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Han vokste opp på Søndre (Søstu) Glomstad i Åmot. Han tok artium, studerte filologi og arbeidet en tid som huslærer. Han giftet seg med Pauline, datter av den store skogeieren Per Hovind på Sorknes i Åmot, og tok over på Glomstad. Han kjøpte til store skogeiendommer, og skogbruket ble hans hovedinteresse.[1][2]
Nergaard var ordfører i Åmot 1896–1898 og 1902–1904 og stortingsmann for Hedemarkens amt 1901–1906, som venstremann. Konsesjonslovene var en av de viktigste politiske sakene i hans tid. Nergaard satt i den komiteen som regjeringen oppnevnte i 1906 for å forberede en egen konsesjonslov for skogkjøp.[1]
Nergaard var blant stifterne av Hedmark amtsskogselskap og formann i Det norske Skogselskap. Han fikk også etablert Glommen tømmermåling som en nøytral instans med representanter fra både skogeierne og tømmerkjøperne. Videre var han med på å danne Åmot skogeierforening og Glommen skogeierforening, som i sin tur tok initiativet til å danne Norges Skogeierforbund, der han ble den første styreformannen. Han var også sentral i etableringen av det gjensidige skogforsikringsselskapet Skogbrand og hjemkjøpet av treforedlingsselskapet Borregaard.[1]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Olav Nergaard ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1924. Han ble også tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[1]