Olaus Islandsmoen
| Olaus Islandsmoen |
|---|
Olaus Trondson Islandsmoen (født 20. februar 1873 i Bagn i Sør-Aurdal[1], død 22. oktober 1949 samme sted[2]) var en norsk folkehøgskolelærer, forfatter og politiker (Radikale Folkeparti).[3] Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull for sikt virke som kulturarbeider.[2]
Utdanning og virke i skolen[rediger | rediger kilde]
Islandsmoen tok artium ved Kristiania katedralskole i 1895. Han var deretter huslærer og lærer i fem år. Samtidig leste han filologi og ble cand.philos. i 1902. Deretter leste han jus i to år og var så lærer på Valdres folkehøgskole i to år. I 1906 grunnla han Vestoppland folkehøgskole i Brandbu. Her var han styrer fram til 1939. I 1910 hadde han offentlig stipend for å studere skolestellet i England og Skottland. Fra 1913 til 1915 var han formann i Noregs Høgskulelærarlag.[1]
Han var fra 1919 formann i to komiteer om henholdsvis pliktig husstellopplæring og landsungdommens videre utdanning.[1]
Politiker[rediger | rediger kilde]
I perioden 1913–15 var Islandsmoen vararepresentant til Stortinget, og i perioden 1916–18 innvalgt representant, begge ganger for Valdres krets av Kristians amt. Som representant var han sekretær i konstitusjonskomiteen. Han representerte Arbeiderdemokratene (seinere Det radikale Folkeparti) og var kretsformann av partiet i Valdres.[1] Han var på tale som kirkeminister, men avviste tilbudet.[2]
Annet virke[rediger | rediger kilde]
I og etter okkupasjonsåra var Islandsmoen bestyrer av Hadeland folkemuseum, Valdresmuseet og Bagn bygdesamling. Han var formann i Hadelands museumslag fra stiftelsen i 1913. Han drev mye med bygdehistorie og gav i 1914 ut boka Sør-Aurdal og Etnedalen. Han var formann i Valdres bygdebokskomite.[1][4]
Han var formann i Noregs Mållag 1916–21[5], seinere æresmedlem. Han ledet Austmannalaget i flere år fra 1920, og dets fylkeslag Uppland det meste av tida mellom 1913 og 1942. Han var også styremedlem (tidvis formann) i livsforsikringsselskapet Andvake.[1]
Islandsmoen var formann i Valdres Skyttarlag i flere år. Han var med i idrettskommisjonen fra 1917, og fra 1931 var han med i et utvalg om militær utdanning av ungdommen gjennom frivillige kurs (Leidangen). Senere satt han i kontrollnemnda for den frivillige militærtjenesten fra 1933 og fram til Leidangen ble oppløst. Fra 1931 var han rådsmedlem i Norges Forsvarsforening.[1]
I 1934 hadde han en foredragsturne i USA for Nordmanns-Forbundet.[1]
Familie[rediger | rediger kilde]
Han var bror av komponisten Sigurd Islandsmoen.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 354–355.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 «Olaus Islandsmoen død», Hadeland 29. oktober 1949.
- ↑ Aasland, Tertit (1928-) (1961). Fra arbeiderorganisasjon til mellomparti: Det radikale folkepartis (Arbeiderdemokratenes) forhold til Venstre og sosialistene. Oslo: Universitetsforlaget.
- ↑ Hauge, Knut (1911-1999) (1988). Vandring i Valdres. Aurdal: Paul T. Dreyer. ISBN 8290066856.
- ↑ «Formenn og leiarar». Noregs Mållag. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 28. desember 2015.
- ↑ Artikkel i Norsk biografisk leksikon; besøkt 8. juli 2022.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Stortingsrepresentanter 1916–1918
- Stortingsrepresentanter for Kristians amt
- Stortingsrepresentanter fra Arbeiderdemokratene
- Nynorskforkjempere
- Norske skoleledere
- Norske lokalhistorikere
- Norske museumsfolk
- Kongens fortjenstmedalje i gull
- Personer fra Sør-Aurdal kommune