Norsk Radio- og Fjernsynsmuseum

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Norsk Radio- og Fjernsynsmuseum
«Verdens største Radionette Symfoni 3D er utstilt utenfor museet og spiller fra Radio Luxembourg, Top Twenty med Barry Aldis fra 1963. Dette er tro kopi av originalen, men er nesten 5 m²»,[1] bygget av Jan Erik Steen (t.v.) i 2021, under Koronapandemien.
Foto: Stian Elverum / Nea Radio

Norsk Radio- og Fjernsynsmuseum ble etablert i Sjøbygda i Selbu i to omganger: Radiomuseet åpnet i 2006 og Fjernsynsmuseet i 2015. Museet ble grunnlagt, eies og drives av ekteparet Anne Helene Steen og Jan Erik Steen. De har mottatt flere priser for sitt arbeid med å dokumentere og ta vare på norsk musikk- og kulturhistorie gjennom museet, med samlingene og aktivitetene der.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Utgangspunktet for museet var Jan Erik Steens plasskrevende samlerhobby. Han samlet på radioer, som etter hvert tok for stor plass i familiens bolig i Trondheim.

Museet sett fra lufta. Den røde låven og de grå bygningene huser museet. Amfiet t.h. i bildet

I 2005 kjøpte ekteparet Steen gården Eggen Østre, som ligger like ved Selbusjøen i Sjøbygda i Selbu kommune. Da de åpnet radiomuseet der i 2006, dekket det rundt 900 m². Flere bygninger er senere oppført ved gårdstunet, og tatt i bruk til museumsformål, og i 2025 dekker museet totalt 3000 m², som også omfatter driftsbygninger og lager.[2]

Kveldsbilde av Norsk Radio- og Fjernsynsmuseum

Museets innhold og karakter[rediger | rediger kilde]

Stedet har gjennom årene utviklet seg til å bli mer enn et gjenstandsmuseum. Der finnes blant annet Edda radiofabrikks bedriftshistorie dokumentert og mye NRK-historie fortelles gjennom diverse objekter og flere fungerende studioer som er bygd opp. I sommersesongen arrangeres utendørs konserter, og det finnes spesielle attraksjoner, som verdens største radio og et nesten sju meter høyt tårn bygd av gamle radioer og fjernsynsapparater, som sto klart til 2025-sesongen.[3]

Frem til og med 2019 var det mulig å ankomme museet med deres egen skute M/S Jøvra, men i 2020 ble skuta solgt til nye eiere i Tønsberg, som skulle bygge den om til husbåt. Det bar seg ikke økonomisk å ha den som «museumsskute» på Selbusjøen.[4]

Museet har fornyet seg til hver sesong. Pr. 2024 besto det av følgende samlinger, avdelinger og enkeltattraksjoner, ifølge et intervju med Steen i Selbu magasinet:[2]

  • «Platesamling med 24 000 plater og 20 jukebokser
  • Radio- og fjernsynsutstilling
  • Radioutstyr fra andre verdenskrig
  • Verdens største radio[5]
  • Objekt- og fotosamling
  • Trekkspillets og gammeldansens Hall of Fame
  • Landets største Prøysen-samling, med noter, bøker og innspillinger
  • Edda radiofabrikk sin bedriftshistorie fra 1939 til 1964
  • Sykkelutstilling
  • Premiesamlingen til skikongen Oddvar Brå
  • Ute-amfi til konserter»

Utfyllende opplysninger på museets nettsted, under «Om oss».[6]

Trekkspillets og gammeldansens Hall of Fame[rediger | rediger kilde]

I 2014 åpnet museet galleriet «Trekkspillets og gammeldansens Hall of Fame», for å få større oppmerksomhet rundt denne musikken – og samtidig gjøre ære på dem som har fortjent det best gjennom årene. De to første som ble hedret med en plass i galleriet, var Sven Nyhus og Asmund Bjørken.[7]

Utvelgelsen av kandidater til galleriet er omfattende. Først nominerer en nominasjonskomité hvem som kan komme i betraktning. Deretter stemmer en folkejury over hvilke av disse som bør oppnå hederen å bli æresmedlemmer og innlemmes i galleriet. Til slutt er det styret for Trekkspillets og gammeldansens Hall of Fame som tar den endelige avgjørelsen.[8]

De som innlemmes i galleriet, kvitterer gjerne med en konsert, med publikum i det utendørs amfiet som tar 500 personer. Amfiet ble anlagt til oppføringen av Sensommer i Selbu i 2007.[9][10]

Musikere som er blitt hedret gjennom årene:

Tårnet[rediger | rediger kilde]

«Radiotårnet» i museet. Avduket til sesongen 2025

Til sommersesongen 2025 ble det oppført en ny attraksjon: et 684 centimeter høyt tårn, 318 centimeter i diameter, bygd opp av rundt 700 radioer og fjernsynsapparater.[22][2] Inspirasjonen fikk Jan Erik Steen fra en lignende installasjon i galleriet Tate Modern i London. Den brasilianske kunstneren Cildo Meireles bygget sitt tårn, «Babel», i 2001. Dette tårnet er cirka åtte meter høyt, ifølge Tate,[23] men Steen skal ha fått bekreftet at radiotårnet i Selbu er høyere enn det i London.[22]

Tårnet på Radio- og Fjernsynsmuseet har fått et eget tilbygg til «låven». Låvebrua er erstattet av et glassbygg, så tårnet kan sees både utenfra og innefra.[24]

Museets fremtid[rediger | rediger kilde]

Pr. 2025 er fremtiden for Norsk Radio- og fjernsynsmuseum uavklart. Museet har helt siden starten vært uten økonomisk støtte fra politisk hold. Jan Erik Steen har siden 2014 forsøkt å få statlig støtte til driften.[25]

I 2017 opprettet Steen en stiftelse, med det formål å ivareta og utvikle historien og samlingene rundt lyd og bilde, som er samlet i Norsk Radio- og Fjernsynsmuseum. Formålet er videre at «museet skal – innenfor økonomisk mulige rammer – holde åpent slik at almenheten får tilgang til å gjøre seg kjent med norsk radio- og fjernsynshistorie basert på stiftelsens samlinger.»[26] Uklarhet omkring eventuell offentlig støtte har gjort driften av museet krevende, og våren 2020 besluttet grunnleggerne/eierne av museet å avvikle stiftelsen og tilbakeføre virksomheten til eget aksjeselskap.[27]

AP, SV og SP, med Trond Giske som talsmann, forsøkte å få museet inn på Statsbudsjettet for 2021, uten hell. «Det er viktig både for kulturhistorien og som distriktspolitikk», uttalte Giske, som på den tiden var Stortingsrepresentant og medlem av familie- og kulturkomiteen. Hvis museet hadde kommet inn på Statsbudsjettet, ville offentlig støtte, og dermed fremtidig drift og museets fremtid, ha vært sikret.[28]

I 2023 skrev Svein Otto Nilsen, Fylkestingsrepresentant for Pensjonistpartiet i Trøndelag, og formann i kulturutvalget, et innlegg i nettavisen Samfunnsmagasinet, der han hevdet at det var en skam at «NRK og Stortinget fraskriver seg ansvaret for Norsk radio- og fjernsynsmuseum». Han skrev videre: « Som Gruppeleder for Pensjonistpartiet vil jeg følge opp saken politisk i Trøndelag fylkesting, Trondheim bystyre og ovenfor [sic] NRK, men også bruke sentrale politikere som burde se betydningen av dette flotte og viktige museet. Jeg har også oppfordret Trond Giske til å få saken på bordet på nytt gjennom sitt partilag slik at det kan bli en realitet at museet er sikret gjennom statsbudsjettet. Trond Giske prøvde i 2020, men nådde ikke frem den gang. Jeg samarbeider gjerne med Trond om å hjelpe dagens ildsjel Jan Erik Steen.»[29]

Vedtaket om økonomisk støtte finnes, men er ennå ikke satt ut i livet. I 2019 ble museet lansert som «Hovedprosjekt» etter at fylkespolitikerne vedtok å satse på museet.[25]

Trøndelag fylkeskommune har fattet vedtak om at fylkeskommunen «må ta initiativ sammen med eieren til å bidra til at dette blir til å bidra til at dette (= museet) blir underlagt nasjonal finansiering».[30]

I 2023 bevilget fylkeskommunen 500 000 kroner til registrering av gjenstander ved museet, for gjøre bilder og informasjon tilgjengelige og søkbare gjennom Digitaltmuseum.[31] I denne «første puljen» ble 303 gjenstander registrert, av totalt 32 000. Ifølge leder i hovedutvalget for kultur i Trøndelag fylkeskommune, Jan Grønningen, i 2024, var registreringsarbeidet viktig, men det var ikke satt av midler til videre registrering på fylkeskommunens budsjett. Fylkeskommunen vil arbeide for å «få staten til å føle et ansvar for gjenstandene som er samla her.»[32]

Jan Erik Steen og Anne Helene Steen

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ «Om oss». Norsk Radio og Fjernsynsmuseum. Besøkt 30. mars 2025. 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 N.N. (2024). «Norsk Radio og Fjernsynsmuseum : mot nye høyder». www.nb.no. Besøkt 29. mars 2025. 
  3. ↑ «Selbu magasinet». www.nb.no. 2024. Besøkt 29. mars 2025. 
  4. ↑ Rognebakke, Narve (7. august 2020). «Jøvra dro fra Selbu i natt». Selbyggen. Besøkt 29. mars 2025. 
  5. ↑ Jegtvik, Karin (30. mai 2021). «Ny attraksjon på Norsk radio- og fjernsynsmuseum: - Den er bygd presis som orginalen Se stort bildegalleri fra utstillinga». nearadio.no. Besøkt 30. mars 2025. 
  6. ↑ «Om oss». Norsk Radio og Fjernsynsmuseum. Besøkt 30. mars 2025. 
  7. ↑ «Heder». Arbeidets rett: 14. 1. oktober 2014. 
  8. ↑ 8,0 8,1 Rognebakke, Narve (5. august 2016). «Tre nye utdelinger neste fredag». Selbyggen. Besøkt 31. mars 2025. 
  9. ↑ Forestillingen var en omarbeiding av Sommer i Tydal av Hans Kristiansen, ved Kjersti Lie og Eli Sørensen. Sistnevnte hadde også regi.
  10. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 31. mars 2025. 
  11. ↑ Rognebakke, Narve (3. oktober 2014). «Gammeldansens «Hall of Fame» I Sjøbygda». Selbyggen. Besøkt 31. mars 2025. 
  12. ↑ Lien, Ingar (21. august 2015). «Folke Lindqvist i Hall of Fame». Selbyggen. Besøkt 31. mars 2025. 
  13. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 31. mars 2025. 
  14. ↑ Lien, Ingar (18. mai 2018). «Klar for sesong nr. 13». Selbyggen. Besøkt 31. mars 2025. 
  15. ↑ Lien, Ingar (22. mars 2019). «Årets Hall of Fame-nominasjoner klare». Selbyggen. Besøkt 31. mars 2025. 
  16. ↑ Lien, Ingar (3. april 2020). «Høydepunkter på rad og rekke i et levende museum». Selbyggen. Besøkt 31. mars 2025. 
  17. ↑ Lien, Ingar (18. juni 2021). «Storheter på rad og rekke i Sjøbygda». Selbyggen. Besøkt 31. mars 2025. 
  18. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 31. mars 2025. 
  19. ↑ Rognebakke, Narve (8. juli 2022). «Gammeldansen beseiret knotten». Selbyggen. Besøkt 31. mars 2025. 
  20. ↑ Hilmo, Svein (28. juli 2023). «– Det er dette som er røttene mine». Selbyggen. Besøkt 31. mars 2025. 
  21. ↑ Folde, Oda Cecilie (9. august 2024). «To nye skal innlemmes i gammeldansens Hall of Fame». Selbyggen. Besøkt 31. mars 2025. 
  22. ↑ 22,0 22,1 «Verdens høyeste radiotårn i Trøndelag». Norsk Lokalradioforbund. 15. oktober 2024. Besøkt 29. mars 2025. 
  23. ↑ Tate (5. mars 2025). «5 Facts: Meireles’s Babel 📻 | Tate». Besøkt 29. mars 2025. 
  24. ↑ Nord, Åke (2. august 2023). «Nå gjør Jan Erik sin siste storsatsing, men noen andre må sikre framtida». www.nb.no. Besøkt 29. mars 2025. 
  25. ↑ 25,0 25,1 Nord, Åke (2. august 2023). «Nå gjør Jan Erik sin siste storsatsing, men noen andre må sikre framtida». Klæbuposten. Besøkt 31. mars 2025. 
  26. ↑ «Stiftelsesdokument for Norsk Radio- og Fjernsynsmuseum» (PDF). 2. mai 2017. Besøkt 29. mars 2025. 
  27. ↑ Trøndelag fylkeskommune. «Avklare videre arbeid med statlig finansiering av Norsk Radio- og fjernsynsmuseum (NRFM):» (PDF). ØKONOMIPLAN 2021 - 2024 Med budsjett 2021 - Fylkesrådmannens forslag. Besøkt 30. mars 2025. 
  28. ↑ Tørum, Lina. «Trond Giske prøver å få radiomuseet på statsbudsjettet». www.nb.no. Besøkt 29. mars 2025. 
  29. ↑ Hansen, Jan (10. mars 2023). «NRK og Stortinget fraskriver seg ansvaret for Norsk radio- og fjernsynsmuseum». Samfunnsmagasinet. Besøkt 30. mars 2025. 
  30. ↑ Trøndelag fylkeskommune (2022). «S a k s p r o t o k o l l Økonomiplan 2023 - 2026. Utfordringsdokument Ø k o n o m i p l a n 2 0 2 3 - 2 0 2 6 . U t f o r d r i n g s d o k u m e n t. Kultur og folkehelse» (PDF). Besøkt 30. mars 2025. 
  31. ↑ «Norsk Radio- og Fjernsynsmuseum». digitaltmuseum.no. Besøkt 31. mars 2025. 
  32. ↑ Hilmo, Svein (8. november 2024). «Håper å få videre finansiering på plass». Selbyggen. Besøkt 31. mars 2025. «Nå skal vi jobbe opp mot nasjonale myndigheter for fortsettelsen, og registreringsarbeidet som nå er gjort er viktig for å gå videre. Vi må få staten til å føle et ansvar for gjenstandene som er samla her.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Norsk_Radio-_og_Fjernsynsmuseum&oldid=576528»