Norges Røde Kors
Hopp til navigering
Hopp til søk
⧼validator-fatal-error⧽
| Norges Røde Kors |
|---|
Norges Røde Kors er den norske nasjonalforeningen i verdens største humanitære nettverk, Røde Kors. Formelt er dette gjenspeilt i medlemskapet i det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger. Foreningen er også en av verdens eldste nasjonale Røde Kors-foreninger. Norges Røde Kors har om lag 50 000 frivillige i Norge fordelt på ulike type aktiviteter.
Røde Kors' oppdrag er å oppdage, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse. Organisasjonen er en del av et globalt nettverk som virker lokalt gjennom forebyggende tiltak, gjennom å yte bistand og gjennom å påvirke opinionen og beslutningstakere. Slagordet til foreningen er «Vilje til å hjelpe – styrke til å handle.» Organisasjonens prinsipper er: humanitet, upartiskhet, nøytralitet, uavhengighet, frivillighet, enhet og universalitet.
Norges Røde Kors finansierer sin virksomhet først og fremst gjennom offentlige tilskudd, som i 2018 var på over 1 milliard norske kroner. Medlemsinntenkter, innsamlede midler, andre tilskudd og andre inntekter utgjorde 698 millioner kroner. Innsamlings- og formålsprosenten er på henholdsvis 78,3 % og 93,4 %. Administrasjonsprosenten er på 2,3 %.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
Norges Røde Kors ble grunnlagt av statsminister Frederik Stang den 4. november 1865 som «Forening for pleie af syge og saarede i Feldt og for understøttelse af saarede og faldnes efterladte»[2]. I 1892 ble navnet forkortet til «Foreningen for pleje af syge og saarede i feldt» og siden 1908 har foreningen vært benevnt Norges Røde Kors.[3]
I 1895 begynte den norske foreningen offisielt med utdanning av sykepleiere, og i 1907 ble foreningen autorisert av Det Kgl. Forsvarsdepartement som en frivillig hjelpeforening for den militære saniteten i tilfelle krig.
I 1916 ble foreningen omorganisert på nytt. Den ble omdøpt til Norges Røde Kors, og ble en landsforening med egen president og generalsekretær, og hovedkontor i daværende Kristiania.[4][5]
Presidenter[rediger | rediger kilde]
- 1865–1880 Statsminister Frederik Stang
- 1880–1889 Statsminister Christian August Selmer
- 1889–1905 Sanitetsgeneral Johan Fredrik Thaulow
- 1905–1908 Høyesterettsassessor, statsråd Ernst Motzfeldt
- 1908–1912 Advokat Andreas Martin Seip
- 1912–1913 Generalløytnant Kristian Wilhelm Engel Bredal Olssøn
- 1913–1917 Jernbanedirektør, statsråd Hans Jørgen Darre-Jenssen
- 1917–1922 Høyesterettsadvokat Hieronimus Heyerdahl
- 1922–1930 Statsråd Torolf Prytz
- 1930–1940 Oberst Jens Meinich
- 1940–1945 Direktør Fridtjof Heyerdahl
- 1945–1947 Overlege dr. med. Nikolai Nissen Paus
- 1947–1957 Direktør Erling Steen
- 1957–1966 Generaldirektør Ulf Styren
- 1966–1975 Generalmajor, sjef for Forsvarets sanitet, Torstein Dale
- 1975 Grethe Helene Johnsen (fungerende)
- 1975–1981 Hans Høegh
- 1981–1987 Generalmajor Bjørn Egge
- 1987–1993 Admiral Bjørn Bruland
- 1993–1999 Professor, statsråd Astrid Nøklebye Heiberg
- 1999–2008 Statsråd Thorvald Stoltenberg
- 2008–2017 Tidl. generalsekretær Sven Mollekleiv
- 2017–2020 Tidl. offiser, generalløytnant Robert Mood
- 2020–2023 Thor Inge Sveinsvoll [6]
- 2023– Siri Beate Hatlen[7]
Generalsekretærer[rediger | rediger kilde]
Frem til 1916 var tittelen sekretær.[8]
- 1865–1867 Didrik Schnitler[8]
- 1867–1892 Peter Berg[8]
- 1892–1906 Per Giertsen[8]
- 1906–1911 Einar Lindboe[8]
- 1912–1915 Einar Onsum[8]
- 1915–1920 Signe Larsen[8][5]
- 1920–1921 Jens C. Meinich[9]
- 1921–1922 ?
- 1922–1930 Jens C. Meinich[10][9]
- 1930–1937 major Carl Fredrik Gustav Kaltenborn[8][11]
- 1939–1942 Arnold Rørholt[5][12]
- 1942–1945 Jens Meinich d.y. (fung.)[13]
- 1945–1950 Arnold Rørholt[12][14]
- 1951–1957 generalmajor og lege Sten Waldemar Florelius[15][16]
- 1957–1981 Haakon Mathiesen[13][17]
- 1981–1991 Odd Grann
- 1991–2001 Sven Mollekleiv
- 2001–2003 Jan Egeland
- 2003–2005 Jonas Gahr Støre
- 2005–2009 Trygve G. Nordby
- 2009–2011 Børge Brende
- 2011–2016 Åsne Havnelid[18]
- 2016–2022 Bernt G. Apeland
- 2022–2025[19] Anne Bergh
Æresmedlemmer[rediger | rediger kilde]
Norges Røde Kors har disse æresmedlemmene
- Henri Dunant (1899)[20][21]
- Torolf Prytz (1930)[20][21]
- Jens Meinich d.e. (ærespresident, fra 1940)[22][20][21]
- Nikolai Nissen Paus (1947)[20][21]
- Fridtjof Heyerdahl (1949)[20][21]
- Borghild Anker (1954)[20][21]
- Erling Steen (1957)[20][21]
- Ulf Styren (1966)[20]
- Karin Wiksén (1966)[20]
- Heddy Astrup (1966)[20]
- Harriet Berg (1969)[20]
- Jens Meinich d.y. (1972)[20]
- Kari Bredal (1975)[20]
- Sten Florelius (1981)[20]
- Hans Høegh (1987)[20]
- Kronprinsesse, senere dronning Sonja (1990)[20]
- Grethe Johnsen (1993)[20]
- Bjørn Bruland (1996)[20]
- Astrid Nøklebye Heiberg (1999)[20]
- Roald Sæterdal (2002)[20]
- Thorvald Stoltenberg (2008)[23]
Aktiviteter[rediger | rediger kilde]
- Norges Røde Kors Hjelpekorps er landets største beredskapsorganisasjon og har 12 000 frivillige medlemmer.
- Røde Kors Besøkstjeneste Norges Røde Kors' omsorgsorganisasjon, som driver ulike aktiviteter innen omsorg, for eksempel besøkstjeneste, visitor og så videre
- Røde Kors Ungdom Norges Røde Kors` ungdomsorganisasjon
- Flyktningeguideprosjektet
- Stopp Volden
- Døråpner, nettverksbygging
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Eldrid Mageli (2014). Med rett til å hjelpe – Historien om Norges Røde Kors. Oslo: Pax. ISBN 9788253037257.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Norges Røde Kors : Innsamlingskontrollen». www.innsamlingskontrollen.no. Besøkt 4. april 2020.
- ↑ «Historikk». Røde kors 150 år. Arkivert fra originalen 22. oktober 2017. Besøkt 17. oktober 2017.
- ↑ Røde Kors. Oslo. 1952. s. 19.
- ↑ «Foreningen for Frivillig Pleie av Syke og Saarede i Felt». Aschehougs konversationsleksikon. Kristiania: Aschehoug. 1921. «var tidligere navnet på den norske avdeling av den internationale forening det Røde Kors. F. blev stiftet i Kra. 1865, omorganisert fra 1. jan. 1892. F. blev paa ny omorganisert 1916 og fik da navnet Norges Røde Kors.»
- ↑ 5,0 5,1 5,2 Røde Kors : dets organisasjon, arbeid, oppgaver og mål : utarbeidet til bruk ved Norges røde kors sykepleieskoler. Oslo. 1952. «(s. 23: ) N.R.K.s daværende generalsekretær - Arnold Rørholt - oppholdt seg høsten 1939 i Latvia og Litauen som det Internasjonale Røde Kors' representant for å assistere de stedlige Røde Kors-foreninger i hjelpearbeidet for de polske flyktninger. (---) (s. 30:) Da Norges Røde Kors i 1916 ble en landsforening med president og generalsekretær i Oslo, førte det med seg en merkbar utvidelse av arbeidsfeltet og også av skolepolitikken.»
- ↑ «Thor Inge Sveinsvoll vant valgthriller og ble ny Røde Kors-president». Aftenposten. Besøkt 4. oktober 2020.
- ↑ Kors, -10:25 Skrevet av Røde (8. oktober 2023). «Siri Hatlen valgt til ny president i Røde Kors». Røde Kors (på norsk). Besøkt 8. desember 2023.
- ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 8,5 8,6 8,7 Sæter, Martin (1965). «SEKRETÆRER». Over alle grenser : Norges Røde Kors 100 år. Oslo: Aschehoug. s. 229. «fra 1915 generalsekretærer, ved Norges Røde Kors' kontor»
- ↑ 9,0 9,1 «Jens Christian Meinich, 1872-1947». Studentene fra 1891. Oslo: (Cammermeyers Bogh.). 1948. s. 84–86. «Etter 4 særdeles interessante og givende år der, hvorunder jeg avanserte til major, ble jeg generalsekretær i Norges Røde Kors. Kort tid derefter - i 1921 - fikk jeg anmodning fra Folkeforbundet om å gå inn som medlem av en undersøkelseskommisjon, som Forbundet hadde besluttet å sende til Albania, og få uker senere var jeg installert i den fineste "europeiske" boligen, som fantes i landets hovedstad Tirana, med både "slottsvakt" og tjenerskap. (---) Efter hjemkomsten fra Albania opptok jeg igjen min avbrutte virksomhet i Norges Røde Kors, et arbeide som i flere år opptok meg sterkt. (---) I 1930 ble jeg valgt til Norges Røde Kors' president, (---).»
- ↑ Wiesener, G. (1924). «Norges Røde Kors». Norges barneforsorg. Kristiania: Steenske forlag. s. 204–205. «Der er nu 9 distrikter med (mai 1923) tils. 76 kretser. Landsstyrets president er fhv. statsråd T. Prytz, generalsekretær er major J.C. Meinich.»
- ↑ «KALTENBORN, Carl Fredrik Gustav». Studentene fra 1892. Oslo: (Grøndahl). 1942. «Fra 1929 til sin død var Kaltenborn generalsekretær i Norges Røde Kors.»
- ↑ 12,0 12,1 «RØRHOLT, Arnold Anderssøn». Blindernboka. Oslo: Foreningen Gamle Blindern. 1948. s. 194. «1939-42 generalsekr. Norges Røde Kors, Oslo (arr. og satt på Grini 6 mndr. og forbudt videre befatn. med R.K.) 1943-45 sekretær forsikringsselsk. Storebrand, utenlandsavd., Oslo. Siden 1945 igjen generalsekretær i Norges Røde Kors.»
- ↑ 13,0 13,1 Sæter, Martin (1965). Over alle grenser : Norges Røde Kors 100 år. Oslo: Aschehoug.
- ↑ «Rørholt, Arnold Anderssøn». Gyldendals store konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1965.
- ↑ «Florenius, Sten Waldemar (f. 1950)». Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo. 1956. «Fra 1951 er F. generalsekretær i Norges Røde Kors.»
- ↑ «Florelius, Sten Waldemar». Gyldendals store konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1959.
- ↑ «Haakon Mathiesen». Store norske leksikon (på norsk). 23. januar 2023. Besøkt 5. juli 2023.
- ↑ «Havnelid fra Røde Kors til Norsk Tipping». Klassekampen. 27. juni 2016. Besøkt 3. august 2016.
- ↑ NRK (24. mars 2025). «Anne Bergh går av som generalsekretær i Røde Kors». NRK. Besøkt 24. mars 2025.
- ↑ 20,00 20,01 20,02 20,03 20,04 20,05 20,06 20,07 20,08 20,09 20,10 20,11 20,12 20,13 20,14 20,15 20,16 20,17 20,18 20,19 Årsrapport 2003 Arkivert 5. juli 2014 hos Wayback Machine.
- ↑ 21,0 21,1 21,2 21,3 21,4 21,5 21,6 Slapgard, Bjarne, Inter arma caritas : Røde Kors gjennom 100 år, 1963, s. 41–42
- ↑ «Jens Christian Meinich, 1872-1947». Studentene fra 1891. Oslo: (Cammermeyers Bogh.). 1948. s. 84–86. «Etter 4 særdeles interessante og givende år der, hvorunder jeg avanserte til major, ble jeg generalsekretær i Norges Røde Kors. Kort tid derefter - i 1921 - fikk jeg anmodning fra Folkeforbundet om å gå inn som medlem av en undersøkelseskommisjon, som Forbundet hadde besluttet å sende til Albania, og få uker senere var jeg installert i den fineste "europeiske" boligen, som fantes i landets hovedstad Tirana, med både "slottsvakt" og tjenerskap. (---) Efter hjemkomsten fra Albania opptok jeg igjen min avbrutte virksomhet i Norges Røde Kors, et arbeide som i flere år opptok meg sterkt. (---) I 1930 ble jeg valgt til Norges Røde Kors' president, (---).»
- ↑ Thorvald nytt æresmedlem i Røde Kors Arkivert 8. januar 2015 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata