Nikolaos Plastiras
| Nikolaos Plastiras |
|---|
Nikolaos Plastiras (født 4. november 1883, død 26. juli 1953 i Athen, Hellas) var en gresk general og politiker som ble utnevnt til statsminister i Hellas i hele tre omganger.
Han hadde et rykte som en svært distingvert soldat som ble kjent for sitt personlige mot.[trenger referanse] Han hadde tilnavnet «O Mavros Kavalaris» («den svarte rytteren») under den gresk-tyrkiske krigen som varte mellom 1919 og 1922. Etter det greske nederlag i denne krigen gjennomførte han sammen med en rekke andre greske offiserer et statskupp mot kong Konstantin I av Hellas og hans regjering.
Den militærledede regjeringen styrte i Hellas frem til januar 1924, da makten ble overlevert til en folkevalgt nasjonalforsamling, som senere erklærte den andre selvstendige Republikken Hellas. For å avverge fremveksten av det rojalistiske Folkepartiet og deres planlagte gjeninnføring av det greske monarkiet, så ledet han to kuppforsøk til i 1933 og 1935.[trenger referanse] Begge disse statskuppene mislyktes og han ble tvunget til å flykte fra Hellas og han levde de neste årene eksil i Frankrike.
Under Aksemaktene sin okkupasjonen av Hellas under den andre verdenskrig var han den nominelle lederen av en gresk motstandsgruppe, selv om han fremdeles bodde i eksil i det franske Marseille.[trenger referanse]
Etter at den andre verdenskrigen var over, vendte han tilbake til Hellas og fungerte som en sentrumsorientert statsminister i tre omganger, ofte satt han i en koalisjon med det politiske partiet Venstre.[trenger referanse] I hans to siste regjeringer, forsøkte han å lege splittelsen som lå og ulmet i det greske samfunnet som følge av den greske borgerkrigen, men dette forsøket var i stor grad mislykket.[trenger referanse]
Ved statskuppet i 1922 hadde han den militære graden oberstløytnant. Han hadde støtte fra militæret og det meste av den greske befolkningen.[trenger referanse] Revolusjonen tok raskt kontroll over hele Hellas og kong Konstantin ble tvunget til å gå av.
Etter statskuppet hadde de nye lederne mange utfordringer som de måtte ta seg av og de måtte ta hensyn til i at Hellas hadde en mer eller mindre ødelagt økonomi, landet var internasjonalt svært isolert og i tillegg var internt splittet. Etter parlamentsvalget i desember 1923 der den nye nasjonalforsamlingen ble valgt, trakk han seg fra hæren den 2. januar 1924 og han valgte å pensjonere seg, både fra militæret og det politiske liv.
Referanser[rediger | rediger kilde]