Nic. Stang

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nic. Stang

Nicolay Milberg Stang (født 21. april 1908 i Kristiansand, død 15. juli 1971 i Rostock)[1] var en norsk kunsthistoriker, kulturskribent, oversetter og statsstipendiat. Han er mest kjent for sine arbeider om antikken, renessansen og Edvard Munch.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nic. Stang hadde sin oppvekst på Hamar med examen artium fra latinlinja ved Hamar katedralskole 1926 og dikk cand.philol. i latin 1933 fra Universitetet i Oslo.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han arbeidet som redaktør for varierte serier i bokhandlerkjeden Tanum, var lektor 1935-1938 og redaksjonssekretær i Fritt ord 1936-1937.

Under andre verdenskrig ble han fengslet på Grini sammen med Francis Bull.

Etter krigen ble han kulturmedarbeider i Arbeiderbladet 1945-1947 og 1952-1958, senere i Dagbladet. Han grunnla det litterære tidsskriftet Vinduet og var dets første redaktør 1947-1951. Sammen med Hjalmar Helgesen var han redaktør for leksikonet Skattkista (4 bind, 1951-1953).

Med sin kone Ragna Stang reiste han på ferie til Italia i 1951-1952 og bosatte seg etterhvert i Firenze, i likhet med svigerfaren Jens Thiis (1870–1942), som noen tiår tidligere var bosatt i Firenze for å komme i gang med sin bok om Leonardo da Vinci, som ekteparet Stang ferdigstilte i 1949. Derfra kåserte Nic. som Firenze-medarbeider for NRK med serien «Glimt fra Italia».

I 1954 var han formann i venneforeningen «Gli amici dell'Italia». Sammen med Mai Sewell Costetti var paret pådriver for kulturutveksling mellom Norge og Italia.

Nic. Stang ble dr.philos. i 1957 med avhandlingen Livet og kunsten i ungrenessansens Firenze, bd. 1, Kunstens vilkår i borgerrepublikken. Den ble oversatt til italiensk i 1965. Hans kone Ragna Stang ble dr.philos. i 1960 på bind 2.

På 1960-tallet var Nic. Stang lokalpolitiker for Sosialistisk Folkeparti (SF) og representerte SF i Oslo skolestyre 1964-1967.[2]

Nic. Stang var aktiv i avisen Orientering. Han var en sterk motstander av NATO og mot atomvåpen. Han arbeidet også for en diplomatisk anerkjennelse av DDR (Øst-Tyskland). Han døde i 1971 under en reise til Rostock i daværende DDR. Året etter ble en gate i Rostock oppkalt etter ham, Dr. Nic Stang-Strasse, som ble omdøpt etter Berlinmurens fall i 1989 og DDR-regimets sammenbrudd.[3][4]

Nic. Stang var statsstipendiat fra 1962. Han mottok byen Firenzes æresmedalje i gull 1961 og ble utnevnt til æresborger av Rostock 1968.

Han var gift med kunsthistoriker Ragna Stang (1909-1978) som omkom i en bilulykke sammen med datteren Nina Thiis Stang, som siden 1967 hadde arbeidet for NORAD og Fredskorpset. Også jusprofessor Tove Stang Dahl (1938-1993) var deres datter, gift med historiker Hans Fredrik Dahl.

Premier[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. (no) «Nic. Stang» i Store norske leksikon
  2. «Langt hår og lårkorte skjørt er tillatt i skolene i Oslo». VG. 15.9.1966. 
  3. «Kjære kamerat!». Dagsavisen. 2.4.2011. 
  4. Nic. Stang - Norsk biografisk leksikon
  5. «Dr. Nic. Stang hedret - «borger av Firenze», får byens gullmedalje av borgermester la Pira». VG. 21.6.1961. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sambok 83 bøker og oversettelser av Stang
  • Dahl, Hans Fredrik: «Han som slo vinduet opp : Nic.Stang, Vinduets første redaktør» i: Vinduet, nr.3 (1982)
Autoritetsdata