Nellie Bly
| Nellie Bly |
|---|
Nellie Bly (født Elizabeth Jane Cochran; 5. mai 1864 i Pennsylvania, død 7. januar 1922 i New York City) var en amerikansk pionér innenfor undersøkende journalistikk.
Oppvekst[rediger | rediger kilde]
Cochran fikk sin første utdannelse hjemme, men gikk senere på skole i Indiana University of Pennsylvania. I 1881 flyttet familien til Pittsburgh, hvor hun debuterte i journalistyrket. I 1885 gav Pittsburgh Dispatch ut en artikkel, What girls are good for, der man ville innskrenke kvinners verden til hjemmearbeid og familie. Til denne artikkelen forfattet den 18-årige Elizabeth et engasjert svarbrev, noe som resulterte i at sjefredaktøren tilbød henne arbeid i avisen, og foreslo pseudonymet Nellie Bly etter en populær sang av Stephen Foster.
Journalistkarriere[rediger | rediger kilde]
Allerede som 22-åring gjennomførte hun en svært spesiell reportasjereise. Oppdraget hennes var nemlig å prøve å slå Phileas Foggs «litterære» rekord på 80 dager for en jorden rundt-reise. Dette klarte hun på litt over 72 dager.
Nellie fikk lage en artikkelserie om arbeiderjenter, hun skrev om barnearbeid og skilsmisser, før hun etterhvert ble samfunns- og kunstredaktør. I 1887 reiste hun med moren til Mexico og sende hjem en serie artikler om de sosiale forholdene i landet, disse artiklene ble samlet i boken Six months in Mexico.
Da Bly kom tilbake til USA flyttet hun til New York-avisa The World der hun utførte en serie avslørende reportasjer om mentalsykehus. Gjennom selv å spille sinnssyk ble hun lagt inn på Blackwell Island-asylet. Bly avdekket dårlige forhold, noe som førte til sårt tiltrengte endringer på sykehuset. Med liknende teknikker skrev hun blant annet om livet i slummen og arbeidsforholdene i fabrikker.
Senere liv[rediger | rediger kilde]
Nellie Bly giftet seg med millionæren Robert Seaman i 1895 og trakk seg tilbake fra reporterlivet. Ekteskapet var så lite lykkelig at Seaman leide en privatdetektiv for å overvåke henne; men i 1904 ble hun enke, og overtok selskapene hans.[1]
Hun tok ut patent på flere oppfinnelser hun hadde gjort innenfor oljeproduksjon, som i mange tilfeller fortsatt er i bruk. I tillegg innførte hun velferdsprogrammer for de ansatte med subsidierte helsetjenester og rekreasjon, men regnskap var hun ikke flink med. Hun ble offer for utro tjenere, og firmaet gikk konkurs.[2]
Senere tok hun opp igjen arbeidet som journalist, og dekket blant annet konferansen for kvinnelig stemmerett i 1913 og Østfronten under første verdenskrig.
Hun døde 57 år gammel av lungebetennelse.[3] I 1998 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Eighty days : Nellie Bly and Elizabeth Bisland's history-making race around the World.
- Ten Days in a Mad-House
- Around the World in Seventy-Two Days
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Øystein Rygg Haanæs: «Nellie Bly: Våghals og pressepionér», Aftenposten Innsikt mai 2014
- ↑ «Nellie Bly», womenshistory.org
- ↑ Aftenpostens historiemagasin nr. 5 2016
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Om Bly og hennes jorda rundt-reise på nesteklikk.no[død lenke]