Nafta
Nafta (via latin naphtha, fra gresk νάφθα, naphtha «fin petroleum», fra persisk naft, «våt»)[1][2] er en klar, lettflytende og brennbar væske som utvinnes av råolje ved gjentatte destillasjoner. Fraksjonen omfatter kokeområdet 70–140 ℃, det vil si bensin/parafinområdet. Nafta er utgangspunktet for fremstilling av bensin ved hjelp av såkalt reforming. Det er også den viktigste råvaren for fremstilling av petrokjemiske produkter i Europa.[1][3] Nafta skal være enkelt og billig å produsere i normale raffinerier[4] og i 2020 hadde Norge en produksjon på 34 kb/d (tusen fat per dag).[5]
Nafta brukes som halvfabrikat for å produsere høyoktan bensinkomponent ved bruk av den katalytiske reformeringsprosessen. Nafta brukes også i petrokjemisk industri for å produsere olefiner i krakkere og i kjemisk industri for løsningsmiddel (rengjøring) formål.
Nafta var tidligere et trivialnavn for dietyleter[6]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 19. desember 2023.
- ↑ MacKenzie, David Neil (1971): A Concise Pahlavi Dictionary. Oxford University Press. ISBN 978-1-934768-59-4; s. 57.
- ↑ «How A Petrochemical Is Produced», American Fuel & Petrochemical Manufacturers
- ↑ «Nafta er løsningen». Tu.no. 22. juni 2000. Besøkt 19. desember 2023.
- ↑ «Norqway 2022» (PDF) (pressemelding). International Energy Agency. International Energy Agency. juni 2022. «Production consisted of 119 kb/d of diesel, 81 kb/d of gasoline, 37 kb/d of LPG, 34 kb/d of naphtha, 26 kb/d.»
- ↑ «Nafta - eter». Store Norske Leksikon.