Museumssenteret i Hordaland
Museumssenteret i Hordaland (MUHO, tidligere navn: Museumssenteret i Salhus) er et konsolidert museum i Nordhordland og Bergen.[1]
Senteret er et resultat av konsolideringsprosessen i norsk museumsvesen. Utgangspunktet for etableringen var Salhus Tricotagefabrik fra 1859, som er et av de 10 prioriterte, nasjonale teknisk-industrielle kulturminnene som Riksantikvaren har gitt tilskudd til bevaring. Med denne fabrikken som utgangspunkt ble Norsk Trikotasjemuseum etablert; dette museet skiftet etter hvert navn til Tekstilindustrimuseet. Fabrikken befinner seg på industristedet Salhus i bydelen Åsane i Bergen kommune. I de gamle fabrikklokalene ble det også etablert felles magasiner og konserveringstjenester for museene i Hordaland, under navnet Bevaringstenestene.[2]
Det inngår også andre museer og fellestjenester i Museumssenteret i Hordaland.[1]
I 2007 fikk Museumssenteret i Salhus tildelt prisen som Årets museum.
Avdelinger[rediger | rediger kilde]
- Tekstilindustrimuseet (tidligere navn: Norsk Trikotasjemuseum) – den historiske trikotasjefabrikken er utgangspunkt for dokumentasjon av vestlandsk tekstilindustrihistorie. I tilknytning til museet ligger Galleri Salhus, der det vises ny tekstilkunst[3]
- Havråtunet – Norges best bevarte klyngetun[4]
- Osterøy museum – et folkemuseum der det legges vekt på formidling av håndverkstradisjoner[5]
- Lyngheisenteret – senteret dokumenterer og bevarer lyngheier gjennom å videreføre tradisjonell gårdsdrift; lyngheier er betegnelsen på det kulturlandskap som tidligere strakte seg langs Atlanterhavet fra Portugal til Lofoten[6]
- Vestnorsk utvandringssenter – en samling bygninger opprinnelig reist av norske nybyggere på prærien i Nord-Dakota og Sør-Dakota i perioden 1860–1920[7]
- Bevaringstenestene – fellestjenester for konservering, bevaring og magasinering av gjenstander for museene i Vestland fylke[2]
- Kulturverntenesta i Nordhordland[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 «Museumssenteret i Hordaland». muho.no (på norsk). Besøkt 28. april 2021.
- ↑ 2,0 2,1 «Bevaringstenestene». muho.no (på norsk). Besøkt 28. april 2021. «Bevaringstenestene er navet innan konservering og bevaring for dei konsoliderte musea i Vestland, og har ansvar for eit fellesmagasin.»
- ↑ «Tekstilindustrimuseet». muho.no (på norsk). Besøkt 28. april 2021. «Besøk eit unikt museum i Bergen! Korleis blir klede til? Opplev Salhus Tricotagefabrik, ein freda tekstilfabrikk frå 1859, og lær om historia til tekstilindustrien på Vestlandet.»
- ↑ «Havrå». muho.no (på norsk). Besøkt 28. april 2021. «Ei reise i tida | Av generasjonar før oss, for generasjonar etter oss. Opplev Havrå, eit av Noregs best bevarte klyngetun.»
- ↑ «Osterøy museum». muho.no (på norsk). Besøkt 28. april 2021. «Levande handverkstradisjonar | Sjå resultatet av hundre år med lokalhistorisk arbeid i folkemuseet på Osterøy.»
- ↑ «Lyngheisenteret». muho.no (på norsk). Besøkt 28. april 2021. «Vi vernar lyngheiene gjennom aktiv gardsdrift. | Berekraft og lokalmat i eit historisk kystkulturlandskap.»
- ↑ «Vestnorsk utvandringssenter». muho.no (på norsk). Besøkt 28. april 2021. «Vestnorsk utvandringssenter har originale bygningar som er flytta frå USA til Sletta på Radøy. Alle er reiste av norskamerikanarar i Minnesota og Dakota mellom 1860 og 1920, der dei var i bruk i mange år. Tidene endra seg, og mot slutten av 1900-talet stod bygningane tomme, dei vart demonterte, sende over havet og bygd opp att på Sletta.»
- ↑ «Kulturverntenesta i Nordhordland». muho.no (på norsk). Besøkt 28. april 2021. «Kulturverntenesta i Nordhordland gir råd og rettleiing om å ta vare på kulturminna kring oss og formidle kunnskapen om dei vidare til andre.»
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Bergen byleksikon på nett, om Museumssenteret i Hordaland Utgis av Bergen byarkiv. Besøkt 28.april 2021.