Middag
Middag, eller middagsmat, er benevnelsen for hovedmåltidet i de fleste kulturer. Middagen var tradisjonelt det eneste varme måltidet på hverdager i Norge og ble inntatt midt på arbeidsdagen (cirka kl. 12), men det har etter hvert blitt mer vanlig å spise middag i tidsrommet 14-20 på ettermiddagen.
Det å spise middag har tradisjonelt blitt uttrykt på norsk som eta til middags. I Norsk ordbog (1873) hevder Ivar Aasen at middag egentlig er å betrakte som et måltid kort etter middag. Dette begrunner han med at middag egentlig ikke var betegnelse på selve måltidet, men betydde i begynnelsen av middagsstunden omtrent klokken 3. En annen betegnelse for det samme måltidet har vært non, avledet fra latinsk nona som betyr den niende timen på dagen, og sies å ha vært ved tretiden. Samme ord er i engelsk form noon, og er etter Ivar Aasens oppfatning betegnelse på spisetid midt på ettermiddagen.[1]
I boken Om kostholdet i Norge fra omkring 1500-tallet og op til vår tid (utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi, 1942) nevner Fredrik Grøn at non antakelig er det måltidet som i nyere tid har blitt kalt for middag.[trenger referanse]
Eksempler på typiske norske middagsretter er kjøttkaker, kjøttpudding, lapskaus, fårikål, pannekaker, suppe, grøt, samt flere retter med fisk og poteter.[2][3][4] Middagskulturen i Norge har endret seg ved globaliseringen hvor matvarer som pasta, pizza, sushi, kebab og annen utenlandsk mat har blitt vanligere.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Annechen Bahr Bugge: "En sosiologisk analyse av den norske middagspraksis"
- ↑ «Norske slagere». www.matprat.no (på norsk). Besøkt 2. juli 2019.
- ↑ Ringvold, Amund (27. juni 2019). «norsk mat og matkultur». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 2. juli 2019.
- ↑ TINE. «Tradisjonsmat - TINE Kjøkken». TINE (på norsk). Besøkt 2. juli 2019.
- ↑ Audestad, Pål V. Hagesæther Paal. «Mat fra hele verden i Oslo». Aftenposten. Besøkt 2. juli 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata