Michael Francis Atiyah

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Michael Francis Atiyah

Michael Francis Atiyah (født 22. april 1929 i Hampstead i London, død 11. januar 2019[1][2][3]) var en britisk matematiker som spesialiserte seg innen geometri. Hans senere forskning fikk en viss betydning for kvantefeltteorien, i og med hans funn vedrørende instantoner og monopoler.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Michael Francis Atiyahs mor var skotte og hans far opprinnelig libaneser. Faren Edward Atiyah (1903–1964) var forfatter og til tider sekretær for Den Arabiske Liga i London. Moren var Jean Levens. Michael Francis hadde én søster og to brødre, en av dem ble jusprofessoren Patrick Atiyah (1931–2018).

Han gikk på skole i Khartoum frem til 1941, men om somrene var familien for det meste i England. Deretter flyttet familien til Libanon. Men Michael ble ganske raskt etter sendt til Victoria School i Kairo.

Da faren flyttet til England i 1945 begynte Michael på Manchester Grammar School. Deretter fortsatte han på Universitetet i Cambridges Trinity College.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Michael Francis Atiyah ble master of Trinity College i Cambridge (1990–1997), chancellor for University of Leicester (1995–2005) og president for Royal Society of Edinburgh (2005–2008).

Sammen med Isadore Singer oppdaget han Atiyah-Singers indeksteorem som i sin tur førte til arbeider innen representasjonsteori. I 2004 vant Atiyah og Singer Abelprisen.[4]

Sammen med Friedrich Hirzebruch grunnla han den topologiske K-teorien, et delområde innen algebraisk topologi.

Atiyah var også den drivende kraft bak Isaac Newton Institute for Mathematical Sciences.

Utmerkelser, heder[rediger | rediger kilde]

1990-tallet var han ordførende for Royal Society. Han mottok The Royal Medal i 1968, De Morgan-medaljen i 1980 og Copleymedaljen i 1988. I perioden 1974-1976 var han ordførerende for London Mathematical Society og har dessuten vært ordførende for Pugwash Conferences on Science and World Affairs. Han fikk æresprofessorat frea Universitetet i Edinburgh og ble også medlem av Kungliga Vetenskapsakademien og av American Academy of Arts and Sciences.

I 1983 ble han adlet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata