Mesterbrev
Mesterbrev gis til håndverkere som er medlem i mesterregisteret.
Det er Mesterbrevnemnda som har ansvar for forvaltning og utvikling av mesterbrevordningen i Norge. Mesterbrev reguleres av Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring (mesterbrevloven), som er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Det er kun registrerte, aktive mestere som har rett til å benytte merket i næringsvirksomhet.[1][2].
Formelt sett er mesterbrev en kvalifikasjon og ikke en utdanning [3]. Kursene bedriftsledelse, faglig ledelse og faglig fordypning kvalifiserer til medlemskap i mesterregisteret.[4]
Mesterbrevnemnda har ansvar for det offentlige mesterregisteret, et register over alle gyldige (betalende) mestere og mesterbedrifter i Norge.
I 2023 var det over 13 350 aktive mestere i Norge, der nærmere 90 % var mestere innen byggfag. Mesterne var fordelt på 65 ulike fag, mange av fagene var små tradisjonshåndverksfag med få utøvere.[5]
Mesterbrev innen byggfag[rediger | rediger kilde]
Innen byggfag utgjør mesterkursene utdanningsnivå 2 av 5 [6], og utvidet ansvarsrett innen planlegging (prosjektering), byggesak, utførelse og uavhengig kontroll. Det stilles ikke krav om medlemskap i mesterregisteret for å erklære ansvarsrett innen byggetekniske fag.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring [mesterbrevloven] § 5 [1]
- ↑ Bruk av mestermerket og mestertittelen [2]
- ↑ Høringsnotat - Forslag til endringer i byggesaksforskriften (Sentral Godkjenning), punkt 4.1 [3]
- ↑ www.mesterbrev.no/bli-mester/bli-mester[4]
- ↑ Haakestad, Hedda; Breines, Markus Roos; Nyen, Torgeir. «Mesterbrevets rolle i arbeidslivet og kunnskapssamfunnet» (PDF). Fafo-rapport 2024:26. Fafo. Besøkt 19. desember 2024.
- ↑ Byggesaksforskriftens § 11-2 (utdanningsnivåer) [5]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Mesterbrev.no
- Utdanningsveier Arkivert 24. januar 2016 hos Wayback Machine.
- Lov om mesterbrev