Mennonitter

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Mennonitter
GrunnleggerViktige personer var blant andre Michael Sattler og Menno Simons
GeografiHele verden
Sakramenterdåp og nattverd (seremonier uten sakramental status)
Andre skrifterArtiklene fra Schleitheim, Bekjennelsen fra Dordrecht, Martyrspeilet

Mennonittene er en protestantisk-anabaptistisk bevegelse, som oppsto i reformasjonstiden på 1500-tallet. I likhet med hutterittene og amishene har de sine røtter i den reformatoriske døperbevegelsen. Mennonitter er oppkalt etter den nederlandsk-frisiske presten Menno Simons.

Særpreg

Det som særpreger mennonittene er personlig tro, voksendåp, at de nekter å avlegge verdslige eder og avtjene militærtjeneste. De er også forkjempere for ytrings- og religionsfrihet. Den enkelte skal selv av fri vilje velge å tro på Gud og Jesus. Sentralt i troen er Bibelen og da spesielt Bergprekenen. Mennonittene er pasifister og ofte engasjert i fredsarbeid. Mennonittene kalles også for fredskirke.

Mennonitiske kirker har en ordning hvor den enkelte menighet har stor grad av selvstendighet (kongregasjonalisme).

I motsetning til amish, som er en avlegger av mennonittene, er mennonittene en misjonerende bevegelse.

Utbredelse

På grunn av forfølgelsene i Europa emigrerte mange mennonitter til Amerika på 1700-tallet. De fleste bor i dag i USA og Canada. I dag er det rundt 1,3 millioner mennonitter på verdensbasis. I Europa finnes mennonittiske kirker blant annet i Nederland, Tyskland, Sveits og Frankrike. Frem til 1990-tallet var de også representert i Danmark.[1] I Norge er det ingen mennonittiske menigheter.

Referanser

Eksterne lenker

Autoritetsdata