Melsopp
| Melsopp | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Clitopilus prunulus (Scop. : Fr.) P. Kumm. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Soppriket | ||
| Divisjon | Stilksporesopper | ||
| Underdivisjon | Hymeniesopper | ||
| Klasse | Ekte hymeniesopper | ||
| Underklasse | Agaricomycetidae | ||
| Orden | Skivesoppordenen | ||
| Familie | Entolomataceae | ||
| Slekt | Melsopper | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | Terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Europa, Asia og Nord-Amerika | ||
Melsopp (Clitopilus prunulus) er en soppart i skivesoppordenen. slekten den omfattes av kalles melsopper og inneholder for det meste svært små sopper i Norge, med unntak av mørk melsopp som er ganske sjelden.
Melsopp er en god matsopp, men det anbefales ofte å være forsiktig fordi den kan være snarlik andre giftige sopper.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Melsopp er en grå– til gulhvit skivesopp med noen karakteristiske kjennetegn. De tettstilte nedløpende skivene er hvite til skittenrosa i fargen og kan løsnes sammenhengende fra hattkjøttet. Ved hjelp av disse trekkene i kombinasjon med den egenartede lukten kan arten bestemmes sikkert.[1] Lukten kan beskrives som spermatisk,[2] men oftest assosieres den med ferskt fuktig mel eller tørrgjær.[3][1]
Som ung er hatten hvelvet med innbøyd kant,[3] men senere retter den seg ut og blir flat eller traktformet, med bølget og ujevn kant.[4] Den kan ha en lav pukkel.[5] Bredden på hatten kan være mellom 2 og 12 cm i diameter.[2] Hatthudens overflate er tørr og hvitpudret.[4]
De hvite til kremhvite skivene farges gradvis av rosenrøde sporer, og blir med tiden kjøttrøde eller skittenrosa.[2] De er tettstilte, smale, tynne og langt nedløpende på stilken.[2][5]
En kort, 2–6 cm høy, stripet og tett fot, står midt- eller noe sidestilt under hatten.[1][2] Foten ligner hatten i dens hvitaktige farge,[1] er trevlet i strukturen og filtaktig ved basis.[5]
Soppen er kjøttfull med hvitt kjøtt i både hatt og fot. Det er fast hos unge eksemplarer, men endres gradvis i konsistensen til det kjennes mykt og mørt.[3]
Taksonomi[rediger | rediger kilde]
Gyldig beskrivelse av arten C. prunulus er nedtegnet av Paul Kummer i 1871.[6]
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
På rik grunn kan melsopp vokse i løv- og barskog, på heier og i hager.[7] Den er saprotrof og vokser på jord.[8] At en sopp er saprotrof betyr at den lever av døende organisk materiale. Når slike sopper vokser på bakken kalles de gjerne strøsopper. Den er nokså vanlig i Europa, og finnes i Nord-Amerika og Asia.[7] I Norge er det bekreftet funn i hele Sør-Norge og nord til Troms.[9]
Bruk[rediger | rediger kilde]
Melsopp kan ligne flere andre arter blant traktsoppene og blant rødskivesoppene, deriblant noen giftige. Blant de farlige forvekslingene finnes lumsk traktsopp, andre giftige, hvite traktsopper og giftrødspore.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Læssøe, Thomas (2000). Sopp. Teknologisk forlag. s. 41. ISBN 8251205638.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Egeland, Inger Lagset (1999). Norske sopper. Gyldendal fakta. s. 229–231. ISBN 8205255903.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Mossberg, Bo (2000). Cappelens soppbok. Cappelen. s. 250. ISBN 8202195802.
- ↑ 4,0 4,1 Stordal, Jens (1987). Sopp. Aschehoug. s. 150. ISBN 8203153739.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 Garnweidner, Edmund (1990). Sopp. trykt i Vest-Tyskland. s. 88. ISBN 8202123658.
- ↑ Paul Kummer (1871). Der Führer in die Pilzkunde (på Tysk). Zerbst, Verlag von E. Luppe's Buchhandlung. doi:10.5962/bhl.title.50494.
- ↑ 7,0 7,1 Dahlberg, A. 2019. Clitopilus prunulus (errata version published in 2022). The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T122090466A222969765. Besøkt 7. August 2023.
- ↑ «melsopp». Store norske leksikon på snl.no. Besøkt 31. juli 2023.
- ↑ «Melsopp – Clitopilus prunulus». Artskart. Artsdatabanken. Besøkt 31. juli 2023.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler melsopp som FEIL: denne sidens pageid er ikke registrert i malen.
 | Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser om sopp. Flere spiselige sopper har giftige forvekslingsarter, og disse kan være svært vanskelige å skille uten ekspertise. Noen vanlige sopper er dødelig giftige, også i små mengder. Er du ikke helt sikker på hvilken sopp du har plukket, bør du rådspørre soppsakskyndige. |