Maya Angelou
| Maya Angelou |
|---|
Maya Angelou (født Marguerite Ann Johnson 4. april 1928 i St. Louis i Missouri, død 28. mai 2014[1]) var en amerikansk poet, forfatter, danser, film- og TV-produsent, regissør, dramatiker og skuespiller.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Maya Angelou var datter av Vivian (Baxter) Johnson (sykepleier og croupier) og Bailey Johnson (marinesoldat og dørvakt). Da hun var tre år gammel skiltes foreldrene og sendte henne og hennes fireårige bror Bailey med toget til Stamps, Arkansas, til bestemoren Annie Henderson. Hun drev en dagligvareforretning og klarte seg relativt bra under den store depresjonen.
Fire år etter dukket faren opp i Stamps og tok henne med tilbake til moren i St. Louis. Maya ble som åtteåring voldtatt av en venn av moren, en mann ved navn Freeman. Maya fortiet hvem gjerningsmannen var for han truet henne med å drepe storebroren dersom hun røpet det. Men senere sa hun det til broren Bailey, slik ble det kjent, og Freeman ble arrestert, Etter én dag i fengselet slapp han ut mot kausjon. Senere ble han dømt til ett års fengsel. Før han hadde begynt på soningen, ble han funnet av politiet slått ihjel.[2] Da Maya fikk vite det, ble hun stum (Sitat: „The power of my words led to someone’s death).
Fremdeles stum tilbragte hun de neste fire år hos bestemor i Stamps. En venn av familien, lærerinnen Bertha Flowers, hjalp henne til å gjenfinne stemmens bruk. Flowers gjorde Maya kjent med bøker av mange store forfattere, som Charles Dickens, William Shakespeare, Edgar Allan Poe, Douglas Johnson og James Weldon Johnson. Flowers gjorde henne også kjent med afroamerikanske kunstnere som Frances Harper, Anne Spencer og Jessie Fauset,[3][4][5] Angelou ble særlig betatt av William Shakespeare.
Som 14-åring flyttet Maya Angelou sammen med broren atter til moren, som nå var kommet til Oakland i California. Der tok hun High School og begynte som 17-åring som konduktør (den første afroafrikanske) i San Francisco, var kelner på nattklubber, kokke, og en kort tid «madam» (manager av prostituerte). Som 17-åring fikk hunogså sønnen Clyde, som senere tok navnet Guy Johnson.[6]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Angelou ble utdannet skuespiller og danser. Hun turnerte Europa i 1954 og 1955 med musikalen Porgy and Bess. Tidlig på 1960-tallet var hun mye i Afrika, og hadde blant annet et forhold med den sørafrikanske frihetsforkjemperen Vusimuzi Make. I 1962 tok forholdet til Make slutt. Hun flyttet da til Ghana hvor hun ble administrator og instruktør ved University of Ghana's School of Music and Drama. Hun skrev der også en spalte for avisen The African Review. På sine reiser i Europa og Afrika gjorde hun et poeng av å lære språk. Hun mestret fransk, italiensk, spansk, serbokroatisk, arabisk og fanti, en dialekt i Ghana.[7]
Hun ble en nær venn av Malcolm X og returnerte til USA i 1964, hvor hun bidro til opprettelsen av han nye menneskerettighetsorganisasjon, Organization of African American Unity. X ble myrdet kort tid etter. Hun arbeidet også for Martin Luther Kings organisation,Southern Christian Leadership Conference. King bad Angelou om å organisere en demonstarsjon i 1968, men han ble drept, 4. april i Memphis det året. Det var Angelous fødselsdag. Etter det har ikke Angelou feiret sin fødselsdag, men isteden sendt blomster til Kings enke, Coretta Scott King, helt frem til hennes død i 2006.[8]
Inspirert etter et møte med hennes venn James Baldwin, og oppmuntret av foreleggeren Robert Loomis brukte Angelou skriving av sin første bok, selvbiografien I Know Why the Caged Bird Sings som sorgterapi etter drapet på King i 1968.[9] Boken ble hennes gjennombrudd og hennes mest anerkjente verk. Den er siden fulgt opp med en serie selvbiografier.
Angelou hadde også biroller i TV-serier og filmer. Blant disse var Røtter fra 1977. Hun innehadde et livsvarig professorat ved Wake Forest University i Winston-Salem, Nord-Carolina.[10]
I 1998 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ http://www.vg.no/nyheter/utenriks/usa/forfatter-og-lyriker-maya-angelou-er-doed-86-aar-gammel/a/10124313/
- ↑ Braxton, Joanne M. Maya Angelou's I Know why the Caged Bird Sings: A Casebook. ISBN 9780195116076.
- ↑ Angelou (1969), p. 13.
- ↑ Gillespie et al., p. 23.
- ↑ Lupton, p. 15.
- ↑ Long, Richard. «35 Who Made a Difference: Maya Angelou». Smithsonian Magazine. Arkivert fra originalen 5. november 2013. Besøkt 14. desember 2015.
- ↑ cliffsnotes.com: Maya Angelou Biography Arkivert 2. mars 2011 hos Wayback Machine., besøkt 24. mars 2011
- ↑ USA Today.com (26. mars 2008): Maya Angelou celebrates her 80 years of pain and joy, besøkt 24. mars 2011
- ↑ The New York Times (23. januar 2007): A Career in Letters, 50 Years and Counting, besøkt 24. mars 2011
- ↑ Wake Forest University (19. january 2010): Forgiveness and hope – Maya Angelou remembers Martin Luther King Jr., besøkt 24. mars 2011
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata