Max Born
| Max Born |
|---|
|
| Nobelprisen i fysikk 1954 |
Max Born (1882–1970) var en tysk matematiker og fysiker. Han fikk nobelprisen i fysikk i 1954.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn, studietid[rediger | rediger kilde]
Max Born var sønn av professor Gustav Born, anatom og embryolog, og hans kone Margarete (født Kauffmann), som kom fra en schlesisk tekstilfabrikørfamilie. Han studerte ved König Wilhelm Gymnasium i Breslau, men oppviste ikke da noen større studiebegavelse.
Han leste senere ved universitetet i Breslau, der han blant annet studerte matrisekalkyle under David Hilbert, samt ved universitetene i Heidelberg, Zürich, Göttingen og for en kortere tid i Cambridge.
Akademisk karriere[rediger | rediger kilde]
Han tok doktorgraden i 1906 i Göttingen. Her beskjeftiget han seg blant annet med følgene av Albert Einsteins relativitetsteori innen fysikken for faste legemer og med teorien om atomære krystallgitre. Om dette publiserte han i 1915 boken Dynamik der Kristallgitter.
Han ble ekstraordinær professor i teoretisk fysikk i Berlin hvor han samarbeidet med Max Planck, Albert Einstein og Walther Nernst.
Fra 1921 til 1933 var han professor i Göttingen. Her utviklet han sammen med Wolfgang Pauli, Werner Heisenberg og Pascual Jordan store deler av den moderne kvantemekanikken. Til de viktigste resultater hører den såkalte Born-Oppenheimer-Approksimeringen, som i 1928 førte til orbitalmodellen. Han utviklet den statistiske tolkning av bølgefunksjonen, som senere ble kjent som Københavnertolkningen, og som han i 1954 mottok nobelprisen i fysikk for.
Max Born beskjeftiget seg også med teoretisk optikk som han sammen med Emil Wolf skrev en betydningsfull lærebok om.
I 1933 ble Max Born på grunn av sin og sin kones delvis jødiske herkomst fratatt professoratet. Han emigrerte til Edinburgh, hvor han arbeidet som dosent frem til 1954, samme år han fikk nobelprisen. Dette året vendte han tilbake til hjemlandet og arbeidet så der fram til sin død.
Ved siden av sitt vitenskapelige arbeid beskjeftiget han seg med filosofiske og politiske temaer og argumenterte blant annet mot atomopprustning.
To gymnasier er oppkalt etter ham, i Germering ved München og i Backnang ved Stuttgart. Det samme er Max-Born-Institut i Berlin.
Hans barnebarn er sangerinnen Olivia Newton-John.[1]
Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Utvalgte verker[rediger | rediger kilde]
- Dynamik der Kristallgitter (1915)
- Die Relativitätstheorie Einsteins (1920)
- Vorlesungen über Atommechanik (1925)
- Experiment und Theorie in der Physik
- Der Luxus des Gewissens (medforfatter) (1969)
- Optik : ein Lehrbuch der elektromagnetischen Lichttheorie (1933)
- Principles of Optics (med Emil Wolf) (1959)
- Physik im Wandel meiner Zeit
- Von der Verantwortung des Naturwissenschaftlers
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Olivia Newton-John, star of Grease, dies aged 73». the Guardian (på English). 8. august 2022. Besøkt 15. august 2022.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Nancy Thorndike Greenspan: Max Born – Baumeister der Quantenwelt. Eine Biographie. 2005. Spektrum Akademischer Verlag. ISBN 3-8274-1640-X
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- (en) Nobelprisen i fysikk 1954 hos Nobelprize.org
- (en) Max Born hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1954