Matthias av Det tysk-romerske rike
Matthias av Det tysk-romerske rike |
---|
Matthias (født 24. februar 1557 i Wien, død 20. mars 1619 samme sted) var keiser av det tysk-romerske rike fra 1612. Han var sønn av keiser Maximilian II og bror til Rudolf II.[1] Hans valgspråk var Concordia lumine maior («endrektighet er sterkere enn lys»).
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var tredje sønn av Maximilian II og Maria av Habsburg (datter av keiser Karl V), bror til Rudolf II, nevø til Ferdinand II.
Den reelle leder[rediger | rediger kilde]
Under sin bror, keiser Rudolfs, sinnssykdom ble han den virkelige leder for huset Habsburgs politikk.[trenger referanse] Denne prosessen fikk et formelt utslag i 1593 da keiser Rudolf gjorde ham fil guvernør i Østerrike. Da inngikk han et nært samarbeide med Wiens katolske biskop, Melchior Klesl, som senere ble hans nærmeste rådgiver.[trenger referanse] I 1605 tvang Matthias keiseren til å la ham ta hånd om de ungarske protestantiske opprørere. Resultatet ble freden i Wien, som sikret religionsfrihet i Ungarn og garanterte transilvanerne å velge sine egne fyrster i fremtiden. Samme året ble Matthias anerkjent som Huset Habsburgs overhode og som den fremtidige overtager som keiser, som følge av Rudolfs sykdom.[trenger referanse]
I allianse med storfolket i Ungarn, Østerrike og Mähren tvang Matthias sin bror til helt å overføre myndigheten over disse landene til ham. Rudolf overdro ham også Böhmen i 1611. Matthias' ahær hadde da holdt Rudolf sinnesperret som fange i sitt slott i Praha en tid.
Han giftet seg i 1611 med sin tjueåtte år yngre kusine Anna av Tirol, datter av erkehertug Ferdinand II av Tirol. Ekteskapet ble uten barn som vokste opp.
Keiser[rediger | rediger kilde]
I 1612 etterfulgte han sin bror som keiser. Han forsøkte å føre en forsonlig politikk overfor protestantene. Denne politikk var drevet frem av Klesl, som dominerte i høy grad.[trenger referanse] Klesls ønske var at man med kompromisser mellom katolikker og protestanter ville styrke riket. Det var en del motstand mot denne politikken fra andre habsburgere.[trenger referanse]
Matthias bygget en jaktstue som senere skulle bli slottet Schönbrunn.
Matthias døde 20. mars 1619, 62 år gammel, bare tre måneder etter sin hustrus bortgang. Han ble etterfulgt av sin nevø Ferdinand II.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Volker Press: «Matthias, Kaiser.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 16, Duncker & Humblot, Berlin 1990, ISBN 3-428-00197-4, s. 403–405 (digitalisering).
- Brigitte Vacha (Hrsg.): Die Habsburger. Eine europäische Familiengeschichte. Wien 1992, S. 189–192.
- Rudolf John Schleich. Melchior Khlesl and the Habsburg Bruderzwist. 1605–1612. New York. «Dissertation»
- Bernd Rill. Kaiser Matthias. Bruderzwist und Glaubenskampf. Graz.
- Arno Paduch. Die Kaiserkrönung Matthias I. als musikgeschichtliches Ereignis. s. 20–21.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Biographie, Deutsche. «Matthias - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på Deutsch). Besøkt 3. februar 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata