Mary og Max
Mary og Max (orig.: Mary and Max) er en australsk animasjonsfilm fra 2009 med regi av Adam Elliot. Filmen, som kommenteres av en fortellerstemme, gjør bruk av leirefigurer og tradisjonell stop motion-teknikk.
Handling[rediger | rediger kilde]
I 1976 blir den svært overvektige, ensomme new yorkeren Max Jerry Horowitz (Philip Seymour Hoffman) brevvenn med den like venneløse, åtte år gamle jenta Mary Daisy Dinkle (Bethany Whitmore), som er eneste datter i en dysfunksjonell australsk familie, hvis far isolerer seg stadig mer mens moren er alkoholiker og kleptoman. Mary har plukket navnet og adressen hans ut av en telefonkatalog, og de to deler efterhvert sin ensomhet gjennom en brevveksling, samtidig som de sender hverandre små gaver. Spesielt Max, som lider av depresjoner, angst og Aspergers syndrom, forsøker å formidle sine innerste tanker på beste måte.[1]
Fortellingen strekker seg over en periode fra 1970-tallet frem til sin samtid, er fremstilt episodisk, og gir glimt av Marys utvikling fra en usikker og naiv jente til en velansett akademiker (Toni Colette) med Aspergers som hovedfelt. Hun sender Max en bok om nettopp hans kasus, hva som fører til at han avbryter brevvennskapet, idet han føler seg sveket. Mary makulerer opplaget på boken, men ikke desto mindre mister de to kontakt, og hun henfaller selv til depresjon og efterhvert, i likhet med sin nå avdøde mor, til alkoholisme.[1]
Da Max mange år senere tilgir henne og sender henne en gave, bestemmer hun seg for å komme på et overraskelsesbesøk. Da hun ankommer hans leilighet, finner hun Max død, men oppdager samtidig at han har tatt vare på samtlige hennes brev, som han har dekorert veggene med, og hun forstår hvor meget hun har betydd for ham.
Rolleliste (engelske stemmer)[rediger | rediger kilde]
- Barry Humphries som fortelleren[2]
- Toni Collette som Mary Daisy Dinkle[2]
- Bethany Whitmore som den unge Mary
- Philip Seymour Hoffman som Max Jerry Horowitz[2]
- Eric Bana som Damian Popodopoulos, Marys mann[2]
- Renée Geyer som Vera Lorraine Dinkle, Marys mor
- Ian Meldrum som uteligger
- Carolyn Shakespeare-Allen som flere skikkelser
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
| Institusjon | Kategori | Nominert | Resultat |
|---|---|---|---|
| Asia Pacific Screen Award | Beste animerte langfilm[3] | Melanie Coombs | Vant |
| Australian Directors Guild | Beste regi i en langfilm | Adam Elliot | Vant |
| AACTA Awards (2009 AFI Awards) |
AFI-medlemmenes pris | Melanie Coombs | Nominert |
| Beste film | Nominert | ||
| Beste originale dreiebok | Adam Elliot | Nominert | |
| Beste produksjonsdesign | Nominert | ||
| Filmfestivalen i Berlin | Glassbjørnen | Spesiell oppmerksomhet | |
| BAFICI-prisen | Beste film | Nominert | |
| FCCA Award | Beste regissør | Nominert | |
| International Cinephile Society Award | Beste animasjonsfilm | Nominert | |
| Ottawa International Animation Festival | Hovedprisen[4] | Adam Elliot | Vant |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 LIam Lacey (19. november 2009). «Noble themes, drab hues» (på Engelsk). The Globe and Mail. Besøkt 25. desember 2014.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Thomas, Archie (1. oktober 2008). «Philip Seymour Hoffman joins 'Mary'». Variety. Besøkt 10. mai 2010.
- ↑ «Winners», The awards, Asia Pacific Screen Awards, 2009, arkivert fra originalen on 2010-10-22, https://web.archive.org/web/20101022004412/http://www.asiapacificscreenawards.com/the_awards/winners_2009 «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. oktober 2010. Besøkt 29. oktober 2017..
- ↑ «2009 Award Winners». Ottawa International Animation Festival. Besøkt 10. mai 2010.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- (no) Mary og Max hos Filmweb (arkivert)