Martinus Lørdahl

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Martinus Lørdahl
SportHurtigløp på skøyter,
Kunstløp og
Kappgang
Aktiv1891/92 – 1925/26
Klubb(er)Kristiania Spf ( –1892/93)
IK Tjalve (1893/94–1897/98)
Kristiania SK (1898/99–1908/09)
Kristiania IF (1909/10–1914/15)
Ældres IF (1915/16–1917/18)
Kristiania IF (1918/19– )

Martinus Lørdahl (født 28. juli 1873 i Hof[1], død 2. april 1933 i Oslo[2]) var en norsk forretningsmann og idrettsmann.

Tidlig liv og familie[rediger | rediger kilde]

Ved fødsel bodde familien på gården Søndre Lørdal i daværende Hof kommune. Lørdahl var yngstebarnet i en søskenflokk på sju, med foreldrene Kristen Andersen og Karen Lovise Pedersdatter Nøtnes. Hans far, Kristen Andersen, omkom i Lianelva under tømmerfløting i 1876 når Martinus bare var tre år ung. Martinus flyttet i ung alder med sin mor til Kristiania (siden 1924, kjent som Oslo).[3]

I Oslo var han bosatt i Hermann Foss’ gate, og senere i Raschs vei 15 på Nordstrand. Han drev forretning i Ullevålsveien, Brogaten og Torggaten. I 1899 giftet han seg med Lagertha Andersen, og fikk med henne 3 døtre hvorav datteren Ingrid Synnøve Lørdahl fulgte ihvertfall delvis i farens fotspor som kunstløper. Sammen var Ingrid og Martinus premiert i kunstløp.[3]

Idrettsliv[rediger | rediger kilde]

Omkring 1900 var han en av Norges beste utøvere i kappgang[4], hurtigløp på skøyter og kunstløp. I 1905 vant han, som eneste ikke-nederlandske deltaker, 500 m i verdensmesterskapet på skøyter. Han representerte Idrettsklubben Tjalve, Kristiania Idrætsforening og Kristiania Skøiteklub. Han var formann i Norsk Idrætsforbund i perioden 1905–1907[5] og i Norges Svømmeforbund[6] 1920–1923 samt 1928–1930.

I 1898 var Lørdahl med som en av stifterne av Kristiania Skøiteklub. Han anla Bislett idrettsplass i 1908. Fra 1916 ledet han det nystartede Oslo Idrettsvesen, som snart tok initiativ til å bygge en helt ny idrettsplass på Bislett. Plassen nordøst for Bislett stadion har fått navnet Martinus Lørdahls plass. Den 17. september 2010 foretok den tidligere kunstløperen og turneren Bergljot Sandvik-Johansen sammen med daværende Oslo-ordfører Fabian Stang en avduking av en byste av Martinus Lørdahl plassert ved Bislett stadion. Bysten ble laget av Per Ung.[2][3]

Sykdom og død[rediger | rediger kilde]

Lørdahl fikk i 1932 koldbrann og måtte amputere den ene foten. Ett år senere døde han, formodentlig av komplikasjonene etter amputasjonen. Han ble gravlagt på Bekkelaget kirkegård.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Hof i Vestfold, Ministerialbok nr. 6 (1851-1877), Fødte og døpte 1873, side 182 se nr 39. Besøkt 1. des 2011.
  2. 2,0 2,1 2,2 «På sokkel ved Bislett stadion». Nordstrands Blad. 15. september 2010. Arkivert fra originalen 31. mai 2014. Besøkt 10. juni 2011. 
  3. 3,0 3,1 3,2 «Martinus Lørdahl – en av Hofs 'store sønner'». Hof-Minne 2010. Hof-Minne. Hof historielag. 2010. s. 2–5. 
  4. Kappgangstatistikk for Norge 1890–1899 Arkivert 22. mars 2014 hos Wayback Machine. på www.friidrett.no/stevner/statistikk/kappgang/ Besøkt 21. mars 2014.
  5. Sammensetning av styrer og utvalg samt ansatte i forbundet – Sentralstyret Arkivert 23. mars 2012 hos Wayback Machine. på www.friidrett.no Oppdatert 1. januar 2011. Besøkt 28. mars 2013.
  6. NSFs Formenn / Presidenter Besøkt 1. des 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger 
Asbjørn Bjerke (1899–1904)
President i Norsk Idrætsforbund
19051907
Etterfølger
Yngvar Bryn (1908–1911)
Forgjenger 
Lorentz Wiese Hansen (1918–1920)
President i Norges Svømmeforbund
19201923
Etterfølger
Aksel Olsen (1923–1924)
Forgjenger 
Lorentz Wiese Hansen (1924–1928)
President i Norges Svømmeforbund
19281930
Etterfølger
Thorolf Eriksen (1930–1935)
Autoritetsdata