Marte Wexelsen Goksøyr

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Marte Wexelsen Goksøyr

Marte Wexelsen Goksøyr (født 1982) er en norsk scenekunstner og foredragsholder.

Hun hadde hovedrollen i teaterstykket Askepott ved Torshovteatret i 2006,[1] og hadde en rolle i Riksteatret sin oppsetning av Folk og røvere i Kardemomme by på nasjonal turné 2008.[2] Hun har også skapt en dokumentar om seg selv ved navn Bare Marte[3] som ble vist i FaktorNRK i 2007,[4] hvor hun viser hvordan hun blir diskriminert fordi hun har Down syndrom, og hvordan andre bare ser syndromet og ikke mennesket.[5] Hun spilte en av de sentrale rollene i Itonje Søimer Guttormsens dramafilm Gritt fra 2021. For rolle ble hun nominert til Amandaprisen 2021 i klassen beste kvinnelige birolle, og ble dermed den første skuespiller med Downs syndrom til å bli nominert til prisen.[6]

Marte Wexelsen Goksøyr har gitt foredrag i ulike sammenhenger. Hun ble en kjent debattant i forbindelse med Arbeiderpartiet sitt forslag om gratis ultralyd i uke 12. Marte Wexelsen Goksøyr møtte statsministeren i vandrehallen og stilte et enkelt spørsmål: «Har ikke jeg rett til å leve?». Hun stilte det fordi hun har Down syndrom og fordi regjeringen foreslår å gi gravide tilbud om ultralyd tidligere, blant annet for å finne ut om fostre har Down syndrom.[7] 16. februar 2014 talte Goksøyr under åpningsseremonien for jubileumsåret for Grunnloven[8]. Her omtalte hun personer med Downs syndroms status i samfunnet, og kritikken mot hennes referanser til abortstatistikkene utløste debatt om ytringsfrihetens grenser. Marte Wexelsen Goksøyr ble 1.9.2018 tildelt Sankt Hallvards Ordenens fortjenstkors[9] for sitt arbeid for menneskeverd. Den 5. desember 2017 ble hun kåret til «årets ålreite dame[10]» av Jo Nesbø og Harry Hole-stiftelsen.

Hun initierte Marteprisen som ble opprettet av, og delt ut første gang i 2018 i regi av Norsk Nettverk for Down syndrom (nå Downs syndrom Norge). Prisen deles ut årlig på Verdensdagen for Downs syndrom den 21. mars.[11]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Marte Wexelsen Goksøyr». Aftenposten. Besøkt 28. mai 2011. 
  2. Elisabeth Rygg (6. mai 2008). «Smaksrik Kardemomme». Oslopuls, Aftenposten. Besøkt 28. mai 2011. [død lenke]
  3. «Bare Marte». Besøkt 15. april 2021. 
  4. «Bare Marte». NRK Nett-TV. 
  5. Eva Marie Felde (21. april 2008). «- Stigmatiserer utviklingshemmede». NRK. Besøkt 22. februar 2011. 
  6. «Kinoaktuell film med flest Amandanominasjoner». nrk.no. 16. juni 2021. Besøkt 20. juni 2021. 
  7. «Magasinet Psykisk helse». psykiskhelse.no. Besøkt 15. april 2021. 
  8. (PDF) https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/grunnlovsjubileet/program-2014-lavopploselig.pdf. 
  9. 9,0 9,1 St.Hallvard. «Marte Wexelsen Goksøyr ble 1.9.2018 tildelt Sankt Hallvards Ordenens fortjenstkors for sitt arbeid for menneskeverd. – Sankt Hallvards Orden». Arkivert fra originalen 15. april 2021. Besøkt 15. april 2021. 
  10. https://www.nrk.no/kultur/marte-wexelsen-goksoyr-er-_arets-alreite-dame_-1.13809606. 
  11. Hauge, Ingrid Bronken (27. mars 2019). «Marteprisen 2019: –Det handler om å finne sin vei frem til målet!». Downs Syndrom Norge. Besøkt 14. oktober 2024. 
  12. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.7840493
  13. Weibye, Tor (5. januar 2012). «Livsvernprisen til Marte W. Goksøyr». Dagen. Besøkt 14. oktober 2024. 
  14. AS, TV 2 (9. juni 2012). «stolthets-pris - Wexelsen Goksøyr får Stolthetsprisen». TV 2. Besøkt 14. oktober 2024. 
  15. «SOR-prisen». Stiftelsen SOR. Besøkt 14. oktober 2024. 
  16. Aina Rødal (23. august 2016). «Ærespris til Marte Wexelsen Goksøyr og Kjersti Horn». UiO, Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Besøkt 14. oktober 2024. 
  17. Tunheim, Helga (5. desember 2017). «Marte Wexelsen Goksøyr er «årets ålreite dame»». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 14. oktober 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata


Autoritetsdata