Mark Clark

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Mark Clark

Mark Wayne Clark (født 1. mai 1896 i New York, død 17. april 1984 i Charleston i Sør-Carolina) var en amerikansk general under andre verdenskrig og Koreakrigen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Clark vokste for det meste opp i Illinois. Han skal være fetter av general George Marshall, men dette er ikke offisielt bekreftet.[trenger referanse] Senere i karrièren hevdet onde tunger at hans slektskap og forbindelser med sentrale aktører var en årsak til hans raske avansementer.[trenger referanse]

Han begynte på U.S. Military Academy i ganske ung alder og ble uteksaminert i 1917, til tross for at han gikk glipp av en del studietid på grunn av sykdom.[trenger referanse] Han ble utnevnt til kaptein i infanteriet etter West Point og ble beordret til tjeneste i Frankrike under første verdenskrig, hvor han ble såret.

I mellomkrigstiden arbeidet han som nestkommanderende ved Civilian Conservation Corps ved Omaha i Nebraska, en arbeidstjeneste med nødsarbeid som var en del av Franklin D. Roosevelts New Deal-program. Han deltok ved Command and General Staff School i 1935 og ved Army War College i 1937. Clark hadde beholdt graden som kaptein etter første verdenskrig, og ble forfremmet til major i 1932 og oberstløytnant i 1940. Etter at USA kom med i andre verdenskrig i 1941, fikk han to graders opprykk til midlertidig brigadegeneral og videre til midlertidig generalmajor etter mindre enn et år.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Clark om bord i USS «Ancon» under Operasjon Avalanche ved landgangen i Salerno i Italia 12. september 1943

Under andre verdenskrig var han nestkommanderende for Operation Torch, den allierte invasjonen i det Vichy-kontrollerte franske Nord-Afrika, hvor han i forkant av denne gikk i land fra undervannsbåten HMS «Seraph» (P219) 21.-22. oktober 1942 for å forhandle med Vichy-regimets representanter i Cherchell.

Etter disse forhandlingene ble han forfremmet til midlertidig generalløytnant i november 1942 og tildelt kommandoen over US Fifth Army rett før invasjonen av Italia (Operasjon Avalanche) i september 1943. Clarks angivelige dårlige planlegging gjorde at han i ettertid fikk ansvaret for at landgangen i Salerno nesten gikk galt, til tross for at han selv styrket troppenes kampmoral ved å selv være i front under kampene.[trenger referanse]

I desember 1944 overtok han kommandoen over 15th Army Group og ble slik øverstkommanderende for de allierte styrkene i Italia. Hans måte å gjennomføre oppgavene er fortsatt kontroversielle, herunder angrepet på og bombingen av Monte Cassino, den langsomme fremrykkingen og det mislykkede forsøket på å ringe inn og fange de tyske styrkene under kampene ved Vinterlinjen (Gustavlinjen), da Clark satset på å innta Roma som en «trofeby» så tidlig som mulig, i stedet for å utnytte åpningen i de tyske linjene.[trenger referanse] Slik klarte Albert Kesselring i stedet å etablere og styrke Den gotiske linjen slik at det tok ytterligere et år før de allierte klarte å bryte gjennom denne. Videre ga dette de tyske styrkene anledning til å knuse de områdene som den italienske motstandsbevegelsen hadde klart å sikre.

Etter krigen fortsatte Clark som øverstkommanderende for de allierte styrkene som stod i Italia, og senere var han amerikansk høykommissær i Østerrike. Da han vendte tilbake til USA ble han sjef for U.S. Sixth Army.

Under og etter Koreakrigen[rediger | rediger kilde]

Under Koreakrigen ble han sjef for FN-styrkene 12. mai 1952 etter general Matthew Ridgway. Slik ble det Clarks oppgave å undertegne våpenhvileavtalen med Nord-Korea i 1953.

Etter at han ble pensjonert fra hæren, var han i årene 1954 til 1966 leder for militærcolleget The Citadel i Charleston i Sør-Carolina. Han ble også gravlagt der etter sin død.

Han skrev også sine memoarer i to bind: Calculated Risk (1950) og From the Danube to the Yalu (1954).

Han var blant annet Knight Commander of the Order of the British Empire, ble tildelt den amerikanske Distinguished Service Cross, hærens Distinguished Service Medal og storkorset av den franske Æreslegionen.

En del av Interstate 526 (I-526) som forbinder ulike deler av Charleston har fått navnet Mark Clark Expressway, og en bro i delstaten Washington som forbinder Camano Island med fastlandet har blitt oppkalt etter ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata