Marit Eggen Øgrim
| Marit Eggen Øgrim |
|---|
Marit Oddlaug Eggen Øgrim (1915–2008) var en norsk kostholdsforsker og motstandskvinne. Hun var en pioner for kostholdsforskninga i Norge og dreiv mye populærvitenskapelig formidling av faget.[1]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hun var født på gården Forset i Stod i Trøndelag som datter av Marie og Albert Eggen. Hun gikk på skole i Levanger og tok artium som privatist i Trondheim i 1934. Hun studerte fra 1935 ved Universitetet i Oslo, men fikk sin eksamen forsinka av krigen. I 1946 blei hun magister (mag.sci) i ernæringsfysiologi med kjemi og botanikk som støttefag.[2] I 1937 gikk hun ved Statens lærerinneskole i husstell.[3]
Marit Eggen gifta seg i 1938 med fysikeren Otto Øgrim. De er foreldre til Tron Øgrim og Leikny Øgrim og besteforeldre til blant annet Aslak og Elling Borgersrud og Liv Gulbrandsen.[4]
Motstandsarbeid[rediger | rediger kilde]
Under den tyske okkupasjonen av Norge var Otto og Marit Øgrim aktive i motstandsarbeidet gjennom den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU, der Otto var i den indre kjernen.[5] Gunnar Kværk, som var leder (E1) i XU, har omtalt Marits innsats som «betydelig» og henne som «en stor krigshelt så godt som noen».[6]
Yrkesliv og vitenskapelig virke[rediger | rediger kilde]
Eggen Øgrims magisteravhandling hadde tittelen «Noen undersøkelser av innholdet i askorbinsyre og vitamin B i friske og konserverte grønnsaker».[7] En tidlig publisert artikkel var «Ødelegger bakepulver vitamin B1 i brød og kaker?».[8]
Hun arbeidde ved Statens forsøksvirkomhet i husstell fra 1939 til 1957 med unntak av studieåra og et studieopphold i Storbritannia. Fra 1955 var hun også opplysningskonsulent på deltid ved Landsforeningen for kosthold og helse. Fra 1958 til 1966 var hun generalsekretær i foreninga. I 1966 blei forskningsvirksomheta der overført til ei ny avdeling ved Universitetet i Oslo, Avdeling for kostholdsforskning. Eggen Øgrim blei leder for denne avdelinga, ei stilling hun hadde fram til pensjon i 1984.[3]
I 1947 var hun ansvarlig for fjerde reviderte utgave av Sarah Dekkes Hjemmets kokebok til daglig bruk. Dette var første utgave etter Dekkes død.[9]
Hun har utgitt et stort antall publikasjoner om kosthold, blant annet:
- Plan i kosten (1956)
- Sjømannskosten i historisk perspektiv (1963)
- Mindre fett i kosten (1971)
- Kilder til viten om norsk kosthold (1978)
I 1956 lagde hun en lysbildeserie, På vakt mot overvekt, for Landsforeningen for kosthold og helse.[10]
Hun var norsk representant i ei nordisk arbeidsgruppe som leverte faggrunnlaget for nye kostholdsråd som Statens ernæringsråd utgav i 1981.[11]
Eggen Øgrim var bidragsyter om kosthold til flere større bokverk, deriblant Familieboka, Hjemmet og vi, Skattkista, Foreldreboken og Aschehougs konversasjonsleksikon.[12]
Hun var i 1984, sammen med Eva Homb, første mottaker av Nicolay Eeg-Larsens pris for fortjenstfullt opplysningsarbeid om kosthold og helse.[13][14]
Lokalhistoriker[rediger | rediger kilde]
Eggen Øgrim har skrevet flere lokalhistoriske artikler som er publisert i årbøker utgitt av Forr historielag.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Kari Tove Elvbakken: «Korrekt vektkontroll – kampanjer i kampen mot overvekt», i Elvbakken og Per Solvang (red.): Helsebilder – sunnhet og sykdom i kulturelt perspektiv, Fagbokforlaget 2002, side 58.
- ↑ Minneord i Trønder-avisa 2. april 2008, side 40 f.
- ↑ 3,0 3,1 Fødselsdagsomtale (90 år) i Trønder-avisa 2. februar 2005, side 41.
- ↑ Gunnar Eggen og Gjermund Aglen: Eggenslekten – forfedre og ætlinger (2001), side 65.
- ↑ Einar Sæter: XU – i hemmeleg teneste 1940–45, Samlaget 2007, side 9 og 26.
- ↑ Gunnar Kværk i minneord i Aftenposten 15. april 2008, side 16.
- ↑ Oppslag i Ekrheim, Ekrheim og Nordås (red): Norges filologer og realister, 1950, side 944.
- ↑ Trykt som «foreløpig meddelelse» i Tidsskrift for kjemi, bergvesen og metallurgi nr. 4, 1945, side 46 f.
- ↑ Henry Notaker: Fra kalvedans til bankebiff. Norske kokebøker til 1951. Historie og bibliografi, Nasjonalbiblioteket 2001, side 126.
- ↑ Kari Tove Elvbakken: «Overvektsnormer og propaganda mot overvekt – konstruksjoner og moral», Sosiologi i dag nr. 2, 2003, side 75–96.
- ↑ Kaare R. Norum: «Anbefalinger om ernæringsmessig sammensetning av kostholdet», Tidsskrift for Den norske lægeforening nr. 25, 1981, side 1363 f.
- ↑ Se forfatterlister i det enkelte bokverk.
- ↑ Hvem Hva Hvor 1985, Chr. Schibsteds forlag 1984, side 95.
- ↑ Inger Elisabeth Haavet m.fl.: Maten på bordet. Femti år med Statens ernæringsråd, utgitt av rådet i 1996, side 149.