Maorisk religion

Maorisk religion refererer til de religiøse trosretningene og de åndelige praksisene som ble utøvd av māori-folket, urbefolkningen på New Zealand. Før britenes ankomst og den påfølgende kolonialiseringen på 1800-tallet, var maorisk religion dypt integrert i samfunnet og kulturen. Den var preget av en polyteistisk tro på et mangfold av guddommer og åndelige krefter, og omfattet også troen på forfedrenes ånder, naturens åndelige krefter og en rekke ritualer og ceremonier for å opprettholde balansen mellom mennesker, guder og naturen.

Kosmologi og guddommer

Maorisk tro er fundamentert i en kosmologi som omfatter flere viktige begreper og guddommer. Den maoriske universelle strukturen kan oppsummeres i begreper som te kore (intethet), te pō (mørket) og te ao mārama (verden av lys), og i deres tro på et forhold mellom menneskene og deres forfedre. Ifølge tradisjonell maorisk tro oppstod verden fra mørket, og livet ble bragt inn i universet gjennom en guddommelig skapelsesakt.

De viktigste guddommene i maorisk religion inkluderer:

• Io – den øverste skaperguden, som i noen tradisjoner anses som universets primære skapende kraft. Io ble en viktig figur i maorisk religion etter kristen misjonering, selv om hans rolle som en "absolutt" gud ikke er universelt akseptert blant alle stammer.
• Ranginui og Papatūānuku (også kjent som Rangi og Papa) – himmelguden og jordgudinnen. Ranginui og Papatūānuku er de primære skapelseskreftene, og deres kjærlighet og separasjon er sentrale i skapelsesmyten. Deres barn, som inkluderte flere av de viktigste gudene, er ofte sett på som styrende krefter i naturen og livet.
• Tāne Mahuta – skogsguden og livets gud. Tāne er ansvarlig for å skape mennesket, og hans rolle som beskytter av skog og natur var sentral i maoriske trosforestillinger.
• Tangaroa – havets gud, som styrer sjømat og vannkilder.
• Tūmatauenga – krigens gud og beskytter av menneskelige relasjoner. Tūmatauenga representerer også de mer aggressive aspektene ved livet og kampen for overlevelse.
• Haumia-tiketike – guddommen for urter og matplanter.
• Rongo-mā-Tāne – guden for fred, dyrking og mat, spesielt relaterte til mat som taro, kumara og andre rotgrønnsaker.

Åndelighet og forfedre

En sentral del av maorisk tro er ideen om at forfedrenes ånder (ofte kalt tipuna) fortsatt påvirker de levende. Forfedrenes ånder anses som stadig nærværende og en viktig kilde til beskyttelse, råd og styrke. Mange maoriske samfunn praktiserte tapu (hellighet eller restriksjon), som innebar at bestemte personer, steder eller objekter ble ansett som hellige og beskyttet mot vanhelligelse. Tapu kunne omfatte alt fra høydepunkter i naturen til individer med spesielle åndelige evner.

I tillegg var mana et annet grunnleggende begrep i maorisk tro. Mana er en form for åndelig makt eller autoritet som kunne komme fra gudene, forfedrene, eller som et resultat av personlig dyktighet og prestasjoner. Denne kraften var essensiell for lederskap, suksess i krig, og velstand i samfunnet.

Ritualer og seremonier

Maorisk religion inkluderte et bredt spekter av seremonier og ritualer som var knyttet til landbruk, jakt, krigføring og døden. En av de mest kjente ritualene er hui, som var sammenkomster eller samlinger for å ære forfedrene, samt for å diskutere viktige samfunnsspørsmål. Den mest velkjente seremoniell praksisen i maorisk kultur er haka, en tradisjonell krigsdans som også kunne brukes til å uttrykke glede, styrke og samhold.

Et annet viktig element i maoriske trosretninger er whakapapa, et begrep som refererer til en personens genealogi, historie og deres tilknytning til forfedrene og naturen. Å kjenne sin whakapapa er viktig for å forstå sin plass i verden og det guddommelige.

Maorisk religion i møte med kristendommen

Med britenes ankomst til New Zealand på 1800-tallet ble maorisk religion utfordret av kristen misjonering. Mange maoriske stammer konverterte til kristendommen, men elementer av den tradisjonelle troen har fortsatt å eksistere i samfunnet. Noen Māori har klart å forene sin kristne tro med elementer av den tradisjonelle religionen, mens andre har vært mer kritiske til den koloniale påvirkningen og har forsøkt å gjenopplive gamle trosretninger.

I nåtiden finnes det en mangfoldig tilnærming til maorisk religion i New Zealand, hvor tradisjonelle åndelige praksiser, som respekten for forfedre og naturen, sameksisterer med moderne religiøse overbevisninger.

Samfunnets tro og praksis

Maorisk religion har i stor grad blitt bevart gjennom muntlige tradisjoner og praktiseres i form av daglige ritualer, feiringer, og sosialt samvær. I moderne tid blir mange maoriske trosretninger sett på som en viktig del av den maoriske identiteten, og det pågår et kontinuerlig arbeid for å styrke og videreføre disse tradisjonene.

I tillegg til de tradisjonelle troene, er det også en interesse for å dokumentere og studere maorisk spiritualitet innenfor akademiske og kulturbevarende sammenhenger, som et ledd i å bevare kulturarven og identiteten til Māori-folket.