Magne Myhren

Magne Myhren (født 3. desember 1937, død 23. juni 2015^[1]) var en norsk spelemann og filolog fra Hol i Hallingdal.

Han begynte å spille hardingfele i trettenårsalderen, og fikk mye opplæring av Sevat Sataøen fra Ål og Jørgen Husemoen fra Nes. I gymnastida på Voss fikk han god kontakt med hardingspelemennene Halldor Meland og Anders Kjerland som han også lærte av. Han bosatte seg siden i Oslo og ble gift med Dagne Groven Myhren. De har to barn, Øyonn Groven Myhren og Eilev Groven Myhren.

Magne Myhren spilte slåtter, og hadde god kjennskap til tradisjonsutviklingen i Hallingdal og Telemark. Han tok vare på en eldre spillestil, og kunne mange mindre brukte slåtter. Han spilte seg opp i klasse A på Landskappleiken i 1965 og har 1. premie i A klassen. Han har vært mye brukt som dansespelemann i Telelaget og Hallinglaget i 1970-årene. Han ble æresmedlem av Landslaget for spelemenn i 1997. Som skribent og utgiver arbeidet han med emner innen språkvitenskap og folkekultur. I folkemusikkboka Fanitullen, redigert av Bjørn Aksnes og Sven Nyhus, skrev han kapitlet om hardingfela.^[2] Som spelemann er han dokumentert på egen CD, "Hardingfelelæte frå Ål i Hallingdal" (1998), og gjennom opptak i NRK og Norsk folkemusikksamling, Universitetet i Oslo.

Han var ellers utdannet som språkviter ved Universitetet i Oslo med fagkretsen tysk, folkeminnevitenskap og norsk hovedfag. Han var amanuensis ved Universitetet i Oslo og var i mange år redaktør i Norsk Ordbok.