M142 HIMARS

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
M142 HIMARS

Fil:Himars Andøya, May 10, 2023.webm

High Mobility Artillery Rocket System (HIMARS) er et amerikansk rakettartillerisystem på hjul, utviklet av Lockheed Martin. Systemet ble utviklet på slutten av 1990-årene for US Army og kan skyte samme artilleriraketter som det beltebaserte M270 MLRS, men er lettere og mer mobilt og kan transporteres i transportfly.

HIMARS bærer én ammunisjonskapsel med enten seks Guided Multiple Launch Rocket System raketter eller et ATACMS-missil. Systemet er basert på den amerikanske hærens fem-tonns FMTV-lastebil og kan avfyre alle typer raketter i Multiple Launch Rocket System (MLRS)-familien. Ammunisjonskapslene til HIMARS er utskiftbare med de som brukes i M270 MLRS, men HIMARS har kun én kapsel, i motsetning til M270, som har to..

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Behovet for HIMARS oppsto i 1982 da den 9. motoriserte infanteridivisjonen ønsket et lett rakettartillerisystem for motild, men fikk liten støtte da fokuset var på tyngre styrker.[1][2] Etter den kalde krigen ble det klart at M270 MLRS var for tungt for rask deployering,[3] og Gulfkrigen understreket behovet for et lettere system. HIMARS ble utviklet av Loral Vought Systems, senere en del av Lockheed Martin, og ble først testet i 1991.[4] Etter flere kontrakter og tester ble HIMARS tatt i bruk av den amerikanske hæren og produsert av Lockheed Martin fra 2001.[5][6]

Design[rediger | rediger kilde]

HIMARS ligner på M270 MLRS, men er hjulgående i stedet for beltegående. Mens M270 kan bære to rakettkapsler, bærer HIMARS kun én. HIMARS-vinduene er laget av safir laminert med glass og polykarbonat.[7] Systemet har også blitt testet som en enhetlig utskytningsplattform for både artilleriraketter og luftvernmissiler som SLAMRAAM.[8]

I oktober 2017 avfyrte U.S. Marine Corps HIMARS en rakett fra et skip mot et landmål for første gang, noe som viste systemets evne til å levere presisjonsild fra sjøen. HIMARS' programvare ble omarbeidet for bedre å kunne skyte fra en bevegelig plattform.[9][10]

I begynnelsen av 2022 produserte Lockheed Martin 48 HIMARS årlig, men etter den russiske invasjonen av Ukraina ble produksjonen økt til 60 per år. I oktober 2022 annonserte selskapet at produksjonen skulle økes til 96 systemer årlig, selv om det vil ta flere måneder å øke kapasiteten fra fem til åtte kjøretøy per måned.[11][12]

Operativ historie[rediger | rediger kilde]

Afgahnistan og Midtøsten[rediger | rediger kilde]

I februar 2010 opplyste ISAF-styrken i Afghanistan at to raketter avfyrt fra et HIMARS-system under Operasjon Moshtarak hadde truffet 300 meter kortere enn målet, noe som førte til at 12 sivile ble drept. Bruken av HIMARS ble midlertidig suspendert for en full gjennomgang,[13] men en britisk offiser uttalte senere at rakettene hadde truffet riktig mål, som var i bruk av Taliban.[14] Sivile tap skyldtes Talibans bruk av levende skjold, noe ISAF-styrkene ikke var klar over.[15] I oktober 2010 ble HIMARS kreditert for å ha støttet NATO-offensiven i Kandahar ved å målrette Taliban-kommandørers skjulesteder.[16]

I november 2015 ble HIMARS utplassert i Irak, hvor det ble avfyrt over 400 raketter mot ISIL-mål.[17] I mars 2016 ble HIMARS brukt for første gang i Syria i støtte til syriske opprørere som kjempet mot ISIL. I 2016 ble HIMARS også utplassert i Tyrkia og ved Qayyarah Airfield West for å delta i slaget om Mosul.[18][19][20]

I juni 2017 ble HIMARS sendt til Al-Tanf i Syria for å støtte USA-støttede opprørere.[21][22] Den 24. mai 2018 drepte et HIMARS-angrep 50 Taliban-krigere og ledere i Musa Qala, Afghanistan.[23][24] I september 2018 ble HIMARS brukt til å støtte syriske demokratiske styrker i kampen mot ISIS i Øst-Syria, ofte med opptil 30 rakettangrep per dag.[25][26][27]

Ukraina[rediger | rediger kilde]

I juni 2022 kunngjorde USA at de ville levere fire HIMARS-systemer til Ukraina med M31 GMLRS-raketter.[28][29] De første HIMARS ankom Ukraina 23. juni,[30] og Ukraina begynte å bruke dem mot russiske styrker under invasjonen.[31][32] HIMARS har vært effektive i å ødelegge russiske kommandoposter og forsyningsdepoter, noe som har redusert intensiteten i russiske angrep.[33][34] USA har etter hvert økt leveransene[35][36], og totalt 20 HIMARS-systemer var i ukrainsk tjeneste innen oktober 2022.[37][38]

HIMARS har blitt brukt til å treffe russiske troppekonsentrasjoner og baser, inkludert et angrep i Makiivka som drepte minst 89 russiske soldater.[39] Til tross for russiske påstander om ødeleggelse av HIMARS, har USA bekreftet at ingen HIMARS ble ødelagt frem til november 2022. I mars 2024 ble en ukrainsk HIMARS imidlertid bekreftet ødelagt for første gang.[40] HIMARS har også blitt brukt til å ødelegge et russisk S-300/S-400 luftvernsystem i Belgorod.[41]

Brukerland[rediger | rediger kilde]

Nåværende brukerland[rediger | rediger kilde]

Potensielle[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Dastrup, Boyd L. (2005). Operation Desert Storm and Beyond: Modernizing the Field Artillery in the 1990s. Fort Sill, Oklahoma: Command Historian's Office, United States Field Artillery Center and School. s. 48. 
  2. ↑ Dastrup, Boyd L. (2003). Modernizing the King of Battle: 1973-1991. Washington, D.C.: Office of the Command Historian, United States Field Artillery Center and School. s. 48. 
  3. ↑ Dastrup, Boyd L. (2005). Operation Desert Storm and Beyond: Modernizing the Field Artillery in the 1990s. Fort Sill, Oklahoma: Command Historian's Office, United States Field Artillery Center and School. s. 48. 
  4. ↑ Anderson, E. G. (Juni 1991). «Reshaping the Field Artillery». Field Artillery: 14. 
  5. ↑ Gentry, Donald E.; Barbato, Cullen G. (Januar–februar 1999). «HIMARS: Firepower for Early Entry Forces» (PDF). Field Artillery: 17. 
  6. ↑ Foss, Christopher F., red. (2011). «Multiple Rocket Launchers». Jane's Armour and Artillery 2011–2012 (32nd utg.). London: Janes Information Group. s. 1128–1130. ISBN 978-0-7106-2960-9. 
  7. ↑ «Saint-Gobain delivers sapphire-engineered transparent armor». upi.com. 5. november 2013. Arkivert fra originalen 19. juni 2014. 
  8. ↑ «Lockheed Martin's HIMARS Launcher Successfully Fires Air Defense Missile». Lockheed Martin. Arkivert fra originalen 3. oktober 2023. Besøkt 1. mai 2022. 
  9. ↑ Fuentes, Gidget (24. oktober 2017). «Marines Fire HIMARS From Ship in Sea Control Experiment With Navy». U.S. Naval Institute. Arkivert fra originalen 3. oktober 2023. 
  10. ↑ Schogol, Jeff (25. oktober 2017). «Marines launch rocket from amphibious ship to destroy land target 70 km away». Defense News. Arkivert fra originalen 4. januar 2024. 
  11. ↑ Hudson, Lee; McLeary, Paul (18. oktober 2022). «U.S. industry cranks up HIMARS production as Ukraine war intensifies». Politico. Arkivert fra originalen 4. oktober 2023. 
  12. ↑ Insinna, Valerie (18. oktober 2022). «Lockheed making moves to increase HIMARS production to 96 per year». Breaking Defense. Arkivert fra originalen 8. desember 2023. 
  13. ↑ «ISAF Weapon Fails to Hit Intended Target, 12 Civilians Killed». isaf.nato.int. Arkivert fra originalen 27. oktober 2014. 
  14. ↑ «Operation Moshtarak: missiles that killed civilians 'hit correct target'». The Telegraph. 16. februar 2010. Arkivert fra originalen 19. juli 2023. Besøkt 7. juli 2010. 
  15. ↑ «Artillery: It Wasn't Me». Strategy page. 18. februar 2010. Arkivert fra originalen 24. september 2023. Besøkt 7. juli 2010. 
  16. ↑ Gall, Carlotta (20. oktober 2010). «Coalition Routs Taliban in Southern Afghanistan». The New York Times. Arkivert fra originalen 30. november 2023. 
  17. ↑ Trevithick, Joseph (25. november 2015). «The U.S. Army Hurls Hundreds of Rockets at Islamic State». War is boring. Arkivert fra originalen 20. juli 2023. Besøkt 28. november 2015. 
  18. ↑ Tilghman, Andrew (11. mars 2016). «In a first, U.S. forces in Jordan have attacked ISIS in Syria». Military Times. Arkivert fra originalen 19. juli 2023. 
  19. ↑ Pamuk, Humeyra (26. april 2016). «Turkish minister says U.S. to deploy rocket launchers near Syrian border». Reuters. 
  20. ↑ «US forces hit Isis targets in Syria with mobile rocket system, official says». The Guardian (på English). Reuters. 3. september 2016. ISSN 0261-3077. 
  21. ↑ «US deploys HIMARS artillery near al-Tanf, previously used to strike ISIS in Syria from Turkey and Jordan». Map of Syrian Civil War. Live UA Map. Arkivert fra originalen 5. juni 2024. Besøkt 5. juni 2024. 
  22. ↑ «US rocket artillery deployed to southern Syria for first time». Middle East Eye. 14. juni 2017. Arkivert fra originalen 20. juli 2023. 
  23. ↑ Starr, Barbara; Browne, Ryan (30. mai 2018). «US military says it killed dozens of Taliban leaders in Afghanistan». CNN. Arkivert fra originalen 5. desember 2022. 
  24. ↑ «HIMARS Strike on High-Level Taliban Command and Control». Military.com. 30. mai 2018. Arkivert fra originalen 20. juli 2023. 
  25. ↑ «The outcome of engagements in the battle to defeat terrorism» (pressemelding). Syrian Democratic Forces (SDF). 9. oktober 2018. 
  26. ↑ «The outcome of Engagements in the battle to defeat terrorism» (pressemelding). Syrian Democratic Forces (SDF). 16. oktober 2018. 
  27. ↑ Woofers (17. oktober 2018). «The SDF has regularly been reporting @coalition artillery and airstrikes throughout the offensive to take the Hajin pocket. But they've been noting M142 launches which I personally find interesting. These MLRS systems fire a rocket just over twice the side of a grad rocket». 
  28. ↑ Shear, Michael D. (31. mai 2022). «U.S. to Send Ukraine $700 Million in Military Aid, Including Advanced Rockets». The New York Times. 
  29. ↑ Biden Jr., Joseph R. (31. mai 2022). «What America Will and Will Not do in Ukraine». The New York Times. 
  30. ↑ Porter, Tom (23. juni 2022). «Ukraine celebrates US long-range rocket systems arriving after months of asking. 'Summer will be hot for Russian occupiers.'». Business Insider. Arkivert fra originalen 27. juni 2023. 
  31. ↑ Marsi, Federica; Siddiqui, Usaid (25. juni 2022). «Ukraine using US-supplied rocket systems: Top general». Al-Jazeera. Arkivert fra originalen 31. mai 2023. 
  32. ↑ «CNN: All pledged US multiple rocket launchers will be in Ukraine by mid-July». The Kyiv Independent. 24. juni 2022. 
  33. ↑ Mitchell, Ellen (1. juli 2022). «Pentagon: Ukraine using rocket system to hit Russian command posts». 
  34. ↑ «Zelensky and other Ukrainian officials say influx of new Western weapons is shifting battlefield balance». CNN. 18. juli 2022. 
  35. ↑ Weber, Peter (21. juli 2022). «U.S. is sending Ukraine more HIMARS rocket systems. They're having a 'huge impact', ex-CIA chief says». The Week. 
  36. ↑ Harris, Bryant; Gould, Joe (1. august 2022). «Biden to send Ukraine ammo for HIMARS as Kyiv, Congress push for more». Arkivert fra originalen 2. august 2022. 
  37. ↑ Nicholls, Dominic (6. oktober 2022). «M30A1 missiles spotted in the field are thought to have been included in the US's latest package of military aid». The Telegraph. 
  38. ↑ Gould, Joe (4. oktober 2022). «Pentagon sending Excalibur guided artillery, more HIMARS to Ukraine». Defense News. 
  39. ↑ «Twice in Two Days, Russian Troops Gathered in the Open for Inspection. Twice in Two Days, Ukrainian Rockets Rained Down». Forbes. 
  40. ↑ Axe, David (5. mars 2024). «After Two Years Of Trying, The Russians Finally Destroyed A Ukrainian HIMARS». Forbes. Besøkt 6. mars 2024. 
  41. ↑ Altman, Howard (3. juni 2024). «Ukraine Strikes Long-Range SAM System Inside Russia With U.S. Weapon». The War Zone (på English). Besøkt 25. juli 2024. 
  42. ↑ «FOTO/VIDEO România a executat primele trageri reale cu sistemul de rachete HIMARS: A simulat atacarea unor nave în Marea Neagră». HotNews (på română). 10. juni 2022. 
  43. ↑ «Singapore, Fort Sill execute live fire missions». Army. November 2018. Besøkt 12. august 2021. 
  44. ↑ «Singapores HIMARS Rocket Artillery». Defense Industry Daily. Besøkt 12. august 2021. 
  45. ↑ «After Two Years Of Trying, The Russians Finally Destroyed A Ukrainian HIMARS». 
  46. ↑ «UAE – High Mobility Artillery Rocket Systems (HIMARS) Launchers». Defense Security Cooperation Agency. Besøkt 25. juli 2022. 
  47. ↑ «Norway – M142 High Mobility Artillery Rocket Systems | Defense Security Cooperation Agency». www.dsca.mil. Besøkt 10. august 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=M142_HIMARS&oldid=632436»