Lundbergianerne
Lundbergianerne er en retning utskilt fra læstadianismen som oppstod i Sør-Troms. Navnet på bevegelsen kommer fra den svenske predikanten August Lundberg,[1] men opphavet til grupperingen var en annen predikant, den svenske flyttsamen Tomas Paave fra Pajala som kom til området om somrene, og som etter hvert bosatte seg fast på Lavangen.[2][3]
Utskillelsen oppstod rundt 1910, men det forekom likevel sporadisk samarbeid med andre læstadianske menigheter.[4] Lundbergianerne skilte seg fra læstadianerne ved å ta avstand fra den pietistiske forkynnelsen, og de ble derav også beskyldt for å være løsaktige i forhold til Læstadius sin opprinnelige lære.[5] I starten samarbeidet fraksjonen med lekpredikanten Erik Johnsen, men etter hvert tok også han avstand fra lundbergianerne.[6] På den annen side førte denne forkynnelsen til at forskjellene til statskirken ble mindre.[7]
Dagens lundbergianere har mest kontakt med øst-læstadianske forsamlinger i Sverige.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Aadnanes, Per M. (1986). Læstadianismen i Nord-Noreg. TANO. s. 82. ISBN 8251822378.
- ↑ Læstadianismen - en tro på vandring. Troms fylkesbibliotek. 2000. s. 22.
- ↑ Havdal, Olaf (1977). Læstadianerne : fra Nordkalottens kirkehistorie. s. 84. ISBN 8252301282.
- ↑ Vekkelse og vitenskap : Lars Levi Læstadius 200 år. Universitetsbiblioteket i Tromsø. 2000-01-02. s. 107.
- ↑ Esbensen, Andreas (1999). Læstadianismen på Nordkalotten. s. 21.
- ↑ «Erik Johnsen og læstadianismen». Senter for nordlige folk.
- ↑ 7,0 7,1 «Læstadianske fraksjoner og retninger». Kvensk institutt. Arkivert fra originalen 30. mars 2019. Besøkt 29. oktober 2019.
Litteratur[rediger | rediger kilde]