Luis Sepúlveda

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Luis Sepúlveda
Luis Sepulveda ved Université Toulouse II - Le Mirail, 2013[1]
Luis Sepúlveda i Arona i Piemonte (2006)

Luis Sepúlveda Calfucura (født 4. oktober 1949 i Ovalle i Chile, død 16. april 2020 i Oviedo i Spania[2]) var en chilensk forfatter, regissør, journalist og politisk kommunistisk aktivist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Luis Sepúlveda Calfucura kom fra det nordlige Chile. Hans far, José Sepúlveda, var et militant medlem av det chilenske kommunistiske parti. Moren, Irma Calfucura, var sykepleierske av mapuche-avstamning. Etter høyskole i Santiago, Chile studerte Luis sceneteknikk og -produksjon ved Instituto Nacional.[3]

Politisk engasjement[rediger | rediger kilde]

I ungdomsårene ble han med i den chilenske seksjon av den bolivianske ELN.[3] Han hørte til president Salvador Allendes livgarde helt til hans død under kuppet den 11. september 1973.[4]

Under Augusto Pinochets diktatur ble han arrestert, torturert[5] og dømt til et og et halvt års fengsel.[6] Etter påtrykk fra utlandet, ikke minst fra den tyske avdeling av Amnesty International, ble straffen omgjort til husarrest. Han klarte imidlertid å flykte og holdt seg skjult i ett år. Han startet en teatergruppe i Valparaíso og deltok i motstandsarbeid. Nok en gang ble han arrestert, og ble da dømt til 28 års fengsel som skulle sones i Temuco.[4] Etter ytterligere internasjonale protester ble dette endret til åtte års landsforvisning.[6]

Han ble satt på et fly og skulle sendes til Sverige der det var meningen at han skulle undervise i spansk litteratur. Men ved mellomlanding i Buenos Aires kom han seg unna, og klarte å ta seg over til Uruguay. Derfra dro han til Brasil og Paraguay og havnet tilslutt i Ecuador.

I Quito grunnla han en teatergruppe for Peru, Ecuador og Columbia.[7] Senere sluttet han seg til sandinistene i Nicaragua.[4]

Etter å ha blitt innvilget asyl i Tyskland, bodde han fra 1980[6] i mer enn 10 år[8] i Hamburg. Sepúlveda ble lastesbilsjåfør, og kjørte mellom Hamburg og Istanbul.[4] Fra 1982 til 1987 var han mannskap på et Greenpeace-skip og engasjerte seg mot hvalfangst. Han virket også som journalist for Der Spiegel (blant annet under krigen i Angola)[4] og for UNESCO.[8]

Etter skilsmissen fra sin tyske hustru og et forsatt eksil i Frankrike[9] flyttet Luis Sepúlveda i 1996 til Gijón i Spania.

I mars 2020 ble Sepúlveda testet positiv for koronaviruset.[10]

Verker[rediger | rediger kilde]

Hans mest kjente roman er Un viejo que leía novelas de amor fra 1989 som ble oversatt til 46 språk. Den er et forsvar for urskogen i Amazonas og av shuarenes kultur. Mange av Sepúlvedas verker handler om økologiske temaer og inneholder selvbiografiske elementer.

  • Crónica de Pedro Nadie. 
  • Los miedos, las vidas, las muertes y otras alucinaciones. 
  • Cuaderno de viaje. 
  • Mundo del fin del mundo.  deutsch: Die Welt am Ende der Welt. 
  • Un viejo que leía novelas de amor.  deutsch: Der Alte, der Liebesromane las. Dtv. 
  • La frontera extraviada. 
  • Nombre de torero.  deutsch: Die Spur führt nach Feuerland. 
  • Al andar se hace el camino se hace el camino al andar.  deutsch: Patagonia Express. 
  • Historia de una gaviota y del gato que le enseñó a volar.  deutsch: Wie Kater Zorbas der kleinen Möwe das Fliegen beibrachte. Frankfurt: Fischer Schatzinsel. 
  • Diario de un killer sentimental.  deutsch: Tagebuch eines sentimentalen Killers. München: Carl Hanser Verlag. 
  • Desencuentros.  deutsch: Wie man das Meer sehen kann. Dtv. 
  • Hot line. 
  • Moleskine, apuntes y reflexiones. 
  • Historias marginales. PLANETA. 
    • Schmetterling-Verlag, Stuttgart 2012, ISBN 978-3-89657-796-2.
  • Yacaré. 
  • Komplot: Primera parte de una antologia irresponsable. 
  • La sombra de lo que fuimos.  deutsch: Der Schatten dessen, was wir waren. Zürich: Rotpunktverlag. 
  • Historia deMax, de Mix y de Mex, relato. Ill. de Noemi Villamura. Espasa, Barcelona 2012.
    • Wie der Kater und die Maus trotzdem Freunde wurden, Bilder von Sabine Wilharm. Fischer KJB, Frankfurt am Main 2014, ISBN 978-3-596-85628-2.
    • Wie der Kater und die Maus trotzdem Freunde wurden, Hörbuch gelesen von Otto Mellies. Sauerländer audio, Berlin 2014, ISBN 978-3-8398-4680-3.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Luis Sepúlveda har mottatt en rekke erkjentligheter:

  • Premio Gabriela Mistral de poesía (1976)
  • Premio Tigre Juan de novela (1988) (Pris for litteratur med økologiske temaer)
  • Premio de relatos cortos «La Felguera» (kortprosa)

Film[rediger | rediger kilde]

  • Luis Sepúlveda, lécrivain du bout du monde. Dokumentarfilm, Frankrike, 2011, 43:30 Min., bok og regi: Sylvie Deleule, produksjon: Drôle de Trame, arte France.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ “Nada más obsceno que fijarse en la idea de una sola patria”. In: Le blog du Centre de ressources des langues, 14. oktober 2013, (fransk).
  2. ↑ Presse, Agence-France (16. april 2020). «Chilean author, campaigner and escapee Luis Sepúlveda dies aged 70 of Covid-19». The Guardian (på English). ISSN 0261-3077. Besøkt 19. april 2020. 
  3. ↑ 3,0 3,1 http://www.taz.de/index.php?id=archivseite&dig=2003/09/09/a0156. 
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 http://www.monde-diplomatique.fr/2007/01/SEPULVEDA/14326. 
  5. ↑ Luis Sepúlveda, i libri e la vita dello scrittore cileno Mondadori Store
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. desember 2008. Besøkt 16. april 2020. 
  7. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. januar 2018. Besøkt 16. april 2020. 
  8. ↑ 8,0 8,1 http://www.krimi-couch.de/krimis/luis-sepulveda.html. 
  9. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. oktober 2009. Besøkt 16. april 2020. 
  10. ↑ ElPais.com: El escritor chileno Luis Sequlveda primer afectado por coronavirus en asturias

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Luis_Sepúlveda&oldid=336491»