Luigi Ruffo Scilla

Luigi Ruffo Scilla (født 25. august 1750 i San Onofrio ved Mileto i Italia, død 17. november 1832 i Napoli) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet Den romerske kurie og det pavelige diplomati, blant annet som nuntius i Østerrike. Han var erkebiskop av Napoli 1802–1832.

Under napoleonskrigene ble han i 1806 utvist av franskmennene og holdt fanget i Saint-Quentin 1810–1813. Fra 1810 var han en av «de svarte kardinaler», dvs måtte kle seg i vanlige svarte presteklær fordi Napoleon nektet ham å bære den røde kardinalsfargen. Han kom ikke tilbake til Napoli før i juni 1815.

Han ble utnevnt til kardinal i februar 1801 av pave Pius VII.

Han deltok ved konklavet 1823 som valgte pave Leo XII, konklavet 1829 som valgte pave Pius VIII, og konklavet 1830–1831 som valgte pave Gregor XVI.

Fra samme slekt stammer kardinalene Tommaso Ruffo (kreert 1706), Antonio Maria Ruffo (1743), Fabrizio Dionigi Ruffo (1791), og Fulco Luigi Ruffo-Scilla (1891).