Luftwaffe (Bundeswehr)

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Deutsche Luftwaffe
Basisdata
Tidsperiode1956–
LandTyskland
Størrelserundt 200 kampfly
KrigerBosnia-krigen, Kosovo
Kjennetegn
Deutsche Luftwaffe
Emblem
Deutsche Luftwaffe
Flytyper
AngrepsflyPanavia Tornado IDS
MultirolleEurofighter Typhoon
JagerflyKun multirolle
PatruljeflyPanavia Tornado ECR
TreningsflyCessna T-37 Tweet, Northrop T-38 Talon (begge flytyper flyr med US Air Force rundel)
TransportflyA310, A400M

Luftwaffe (norsk: flyvåpenet) er Tysklands flyvåpen og en del av Bundeswehr, forsvarsmakten til Forbundsrepublikken Tyskland. Flyvåpenet ble stiftet i 1956 da landet var geografisk begrenset til Vest-Tyskland. I 1990 ble Luftwaffe sammenslått med flyvåpenet til DDR (Øst-Tyskland) kalt Luftverteidigung (luftforsvaret).

Historie[rediger | rediger kilde]

Forhistorie[rediger | rediger kilde]

Keiserens Flytropper ble grunnlagt i 1910. Det huskes blant annet for «den røde baron» Manfred von Richthofen.

Militær flyvning ble etter første verdenskrig (1914–1918) stoppet som følge av Versaillestraktaten. Adolf Hitler beordret i 1935, i strid med traktaten Hermann Göring til å opprette et flyvåpen. Flyvåpenet kalt Luftwaffe, ble lagt under Reichswehr. Reichswehr og dermed også denne generasjonen Luftwaffe, ble nedlagt i 1945, som følge av Tysklands kapitulasjon.

Etter kapitulasjonen ble Tyskland okkupert av de allierte, og administrert av disse. Først i 1955 ble Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) tillatt å ha væpnede styrker. Landet etablerte en egen forsvarsmakt, kalt Bundeswehr. Bund er tysk for forbund, slik at navnet oversatt til norsk er Forbundsforsvaret.[1]

Etableringen av Luftwaffe i Vest-Tyskland[rediger | rediger kilde]

Bundeswehrs luftvåpen (tysk: Luftwaffe) anses opprettet 24. september 1956, da sju flygere ble tildelt flyvingen. I forbindelse med seremonien på Fürstenfeldbruck flyplass ble dessuten tre flyvemaskiner utstyrt med Bundeswehrs emblem. Det gjaldt en Piper L-18, en Harvard Mk.4 (T-6) og en Lockheed T-33.[2]

Luftwaffe fikk flytyper som F-84F, RF-84F og canadiskbygde F-86D Sabre, samt forskjellige typer av transport- og skolefly. Det nye Luftwaffe fikk en del amerikansk-designet materiell produsert på lisens i Tyskland.

Senere fikk Vest-Tyskland modifiserte utgaver av Lockheed F-104 Starfighter, hvorav 269 styrtet med 116 drepte piloter på kort tid.[3] Krisen som startet i 1962, nådde sitt høydepunkt i 1965 med 26 flystyrt, der 17 piloter døde.[4] Luftwaffe utskiftet gradvis Starfighteren med andre jagertyper.

I 1971 overtok man 88 stk. RF-4E Phantom II til luftrekognoseringsoppgaver, og senere kom blant annet F-4E Phantom II. Siden 1970-tallet har Tyskland blitt en drivende kraft i utviklingen av europeiske kampfly som var ment å konkurrere med amerikanske. Resultatene av denne utviklingen var Panavia Tornado og Eurofighter Typhoon.[5][6]

Marineflieger (marinens flyvåpen) ble opprettet med egne kampfly. Marinen hadde per 2005 ikke lenger jetkampfly, bare helikoptre og overvåkningsfly.[7] Tilsvarende fikk Bundesheer (hæren) sin Heeresflieger.

Etter gjenforeningen av Vest- og Øst-Tyskland overtok Luftwaffe også noe sovjetiskprodusert utstyr fra det tidligere DDR, blant annet MiG-29 fly, men dette materiellet ble i hovedsak faset ut eller solgt til østeuropeiske land.

Luftwaffes første deltakelse i en væpnet konflikt var under NATOs bombing av Bosnia-Hercegovina i 1995.[8]

I DDR[rediger | rediger kilde]

Luftstreitkräfte der NVA, ble opprettet i DDR i 1956. I 1957 ble luftstyrkene slått sammen med Luftverteidigung, som hadde til oppgave å styre bakke-til-luft-missiler og radar. Tjenestens fulle navn var Luftstreitkräfte/Luftverteidigung, eller LSK/LV.

Navnet Luftstreitkräfte ble valgt fordi det hadde blitt brukt av det tyske riket mellom 1910 og slutten av den første verdenskrig.[trenger referanse]

Luftstreitkräfte fløy primært sovjetiske fly, deriblant Sukhoi Su-22 jagerbomber og seks generasjoner av Mikoyan-Gurevich (MiG) taktiske jagere. De hadde også sovjetbygde helikoptre.

De østtyske luftstyrkene var unike i Warszawapakten i det at tjenesten var satt opp med de mest avanserte sovjetiske jagerne i stedet for nedgraderte eksportmodeller. Som en forlengelse av den sovjetiske 16. armee var Luftstreitkräfte forventet å spille en frontlinje i en eventuell krig med NATO. Som et resultat av dette var styrken under kraftigere sovjetisk kontroll enn luftstyrkene i noe annet Warszawapaktland.[trenger referanse]

DDRs flyvåpen ble nedlagt i 1990 da DDR ble gjenforent med Tyskland.

Fremtidsplaner[rediger | rediger kilde]

Tysklands forbundskansler Olaf Scholz kunngjorde 27. februar 2022 at landet søkte en etterfølger for Panavia Tornado. F-35 kunne da komme i betraktning for å gjøre det mulig for Tysklands forsvar å bruke atomvåpen.[9]

Den 14. mars opplyste Tysklands forsvarsdepartement at det ønsket å kjøpe inn F-35. Det var aktuelt å kjøpe til sammen 35 maskiner av typen F-35A, i tillegg til 15 Eurofighter av typen ECR.[10]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Geschichte der Bundeswehr». www.bundeswehr.de (på Deutsch). Besøkt 16. mars 2022. 
  2. «Geschichte der Luftwaffe». www.bundeswehr.de (på Deutsch). Arkivert fra originalen 31. juli 2023. Besøkt 15. mars 2022. 
  3. «Sie trainierten für die Premiere und stürzten in den Tod». www.bundeswehr.de (på Deutsch). 19. juni 2022. Besøkt 2. juni 2025. 
  4. «Geschichte der Luftwaffe». www.bundeswehr.de (på Deutsch). Arkivert fra originalen 31. juli 2023. Besøkt 16. mars 2022. 
  5. «MRCA Tornado PA200 - marine-flieger». marine-flieger.de. Besøkt 4. juni 2025. 
  6. Gerald A. Simperl (Mai 2007). «Der Eurofighter "Typhoon" (I)» (på Deutsch). bmlv.gv.at. Besøkt 4. juni 2025. 
  7. «Base-Geschichte». www.werftmodellbau.com. Besøkt 3. juni 2025. 
  8. «The Victoria Advocate - Google News Archive Search». news.google.com. Besøkt 30. august 2022. 
  9. «So reagiert Scholz auf den Ukraine-Krieg | Rede im Bundestag». www.zdf.de (på Deutsch). Besøkt 15. mars 2022. 
  10. «F-35: Nachfolger für den Tornado». www.bmvg.de (på Deutsch). Besøkt 15. mars 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata